Når helsemyndighetene og foretaket toer sine hender, er det prisverdig at lokalpolitikerne tar ansvar for akuttjenestene. Selv om prisen er stiv.

Det burde naturligvis være en selvfølge at en by med 20.000 innbyggere har god helseberedskap døgnet rundt, men uten sykehus er det vanskelig å finne løsninger som ikke koster skjorta for kommunehelsetjenesten. Det er ikke slik at denne satsingen er kostnadsfri for andre sektorer, ettersom pengene nødvendigvis må hentes et sted.

Derfor er det ikke enkelt for helsepolitikerne som i dag gir grønt lys, til naturlige ankepunkter fra administrasjonen som er pålagt å lete etter kutt i tøffe tider. Ikke minst pågår det en skoledebatt, der beskyldningene er at pengene betyr mer enn barn og unge. Det er i denne konteksten hovedutvalgsleder Kristin Jensen og resten av medlemmene i utvalget må finne to millioner kroner til en våken lege på nattevakt.

I dag kan flere kilder fortelle at helseforetaket vurderer å skalere ned nærsykehuset, et tilbud som ikke engang tar høyde for akuttberedskap. Vi er i likhet med rådmann Bjørn-Atle Hansen og Alta-politikerne sterkt bekymret over signalene som kommer – og mistanken er naturligvis at økte ambisjoner for Hammerfest sykehus har direkte konsekvenser for rammene for nærsykehuset. Det er hul gjengklang over nedleggelsen av grunnsteinen – og mest bekymret er vi for at tjenester innenfor bildediagnostikk ikke blir som tiltenkt. Da snakker vi om et ordinært røntgentilbud, samt MR og CT. Vi håper i det minste Finnmarkssykehuset kjører åpne prosesser, slik at både pasienter og beslutningstakere vet hva de har å forholde seg til.

Midt opp i det hele kan vi følge lille Oddas kamp for sykehustjenester, en kommune med 7000 innbyggere som har store problemer med å skjønne logikken i at et så værhardt sted skal være uten akuttjenester. Vi skjønner forsåvidt Odda bedre enn de fleste, men vi vet ikke om vi skal le eller gråte av den politiske forståelsen som plutselig var å oppdrive på 1. mai. Ap slo til med garanterier:

– Selvfølgelig må det være akuttkirurgi på Odda.

En turnuslege kunne fastslå at det er minst to timer til neste sykehus som kan stabilisere pasienter – og NRK kunne opplyse at russen akkurat hadde hatt en opplevelse med en punktert lunge. Vi forstår alle sammen, men det er komplett uforståelig at Alta-pasientene møter og har møtt en kald skulder for sine krav i flere tiår. Vi må slåss mot vindmøller for hver eneste tjeneste, hver eneste kvadratmeter med lokaler, for fullverdige ambulansetjenester – og for at man i det hele tatt skulle skulle utrede hva som er best for pasientene i Finnmark.