Alta kommune bør strekke seg langt for at unge etablerere skal bo og satse i Alta. Da hadde det vært mulig å vise velvilje overfor de planer og ønsker Kjetil Krane og familien brakte til torgs i onsdagens Altaposten.
Der man kanskje har et ønske om å signalisere rettferdighet, ender vi opp med at administrasjonen og det politiske flertallet signalisere mangel på smidighet. I det hele tatt virker det unødvendig rigid å stikke kjepper i hjulene for en familie som selv leter kreativt etter en løsning, inngår en avtale med Finnmarkseiendommen og påtar seg alle kostnadene, samtidig som det skaper fortetting i tråd med det som ellers er villet politikk i kommunen.
Krane har etter vår mening gode og plausible argumenter for sitt ønske, både når det gjelder nærmiljø og skole. Vi sliter med å dele frykten for at noen skal berike seg eller dra fordeler av sine initiativ. Vi er kanskje litt vel skeptiske til hverandres motiver i byen. Hadde det blitt plass til to boliger her, ville det kanskje løst utfordringene til andre på tomtejakt, kanskje til og med barnefamilier som drømmer om enebolig sentralt.
Vi sliter i hvert fall med å se at endret bruk av et område som i praksis ligger brakk skal medføre ulemper eller negative konsekvenser for nabolaget eller andre. Det er også tvilsomt om dette vil skape presedens, kanskje annet enn at andre vil være kreativ og finne gode løsninger for seg og sin familie.
At gjeldende arealplan definerer dette som et natur- og friluftsområde gir selvfølgelig en anledning til å si nei, men det behøver ikke bety at man gjør det. Det går an å si ja. Blant annet fordi det er evig nok av natur og friluftsmuligheter noen steinkast unna. Absolutt ingen blir rammet.
Lettere pinlig blir det når Alta kommune argumenterer at positivitet i akkurat denne saken kan skape større arbeidspress.
Vi vil advare mot å tenke at motvilje til reguleringsendringer betyr en lettere arbeidshverdag for avdelingen, administrasjonen eller den politiske ledelsen. Det å løse boligsaker børt tvert i mot utløse stor glede i disse tider, der unge mennesker må betale skjorta for å komme seg inn på boligmarkedet, kanskje til og med en konsekvens av at vi ikke har klart å holde tritt med etterspørselen. Det gjør vanligvis at prisene øker – og den statistikken for de siste månedene viser at prisene øker med 15 prosent. Det er kanskje godt nytt for oss boligeiere, men stenger akkurat nå døra for veldig mange unge altaværinger. For ikke å snakke om de som vurderer å komme hit.
Toget er muligens ikke gått for familien Krane i denne saken. Revisjonen av kommuneplanens arealdel går sin gang, men forskjellen på ja og nei er stor når man skal etablere et hjem. Det kan koste både tid og penger.