Det er et sterkt signal når Alta-politikerne tverrpolitisk setter foten ned for økt biomasse i Altafjorden og truer med bygge- og deleforbud for å bremse ekspansjonen i oppdrettsnæringa.
Formannskapet vedtok nemlig i går enstemmig et krav til fylkeskommunen om at det ikke gis tillatelse til lokaliteten i Store Kvalfjord, før man sikrer seg en kunnskapsbasert og kvalitetssikret undersøkelse som viser at økt biomasse er bærekraftig.
Det er en miljøpolitisk føre-vâr-holdning, som innebærer at man ønsker en oppgradert statusrapport om tilstand og tåleevne for en nasjonal laksefjord. Vi tror oppdrettsnæringa etter hvert har skjønt at lokale politikere ikke ubetinget lar seg sjarmere av utsikter til arbeidsplasser og verdiskaping, uten at omsorgen for Altaelva er på plass. Det var også en klar beskjed fra forrige regime, der tidligere ordfører Laila Davidsen var krystallklar.
Partier som MDG, SV og Venstre bidrar åpenbart med sin påvirkning, men det gjør også en rekke bekymringsmeldinger om rømming, sykdom og luseplager. I så stor grad at hele skalaen av partier stiller seg bak restriktive holdninger, inkludert Frp som ikke er nevneverdig kjent for å dyrke grønne standpunkter i utrengsmål.
Med det siste vedtaket i mente, er det paradoksalt at ordførerdøgn inndras, en «døgnmulkt» som helt opplagt føles urettferdig for laksefisker og ordfører Monica Nielsen, kanskje spesielt i en situasjon der man også er villige til å ta i bruk byggeforbud hvis overmakta trer inn, slik det har skjedd tidligere. At Alta Laksefiskeri Interessentskap (ALI) bruker sine muskler for å påvirke kan imidlertid ikke overraske noen. Interessentene er en mektig pressgruppe i Alta, kanskje spesielt når oppdrettsnæringa velger å sitte stille i båten mens debatten går høyt og lavt. For ALI bør og skal laksestammens ve og vel være utgangspunktet.
Det er imidlertid fullt mulig å ha to tanker i hodet samtidig for politikerne. Vi tror det er viktig at dialogen med de tre oppdrettsselskapene videreføres, spesielt i rammene av kunnskapsklyngen som er etablert. Det er nettopp kunnskap og forebygging som må til for å finne omforente løsninger, blant annet når det gjelder slakteriet og oppfølgingen av gjeldende arealplan fra 2011, der Davatluft er en del av bildet. Vi er tilhenger av at aktiviteten skyves lengre ut i fjorden og at aktørene får forutsigbarhet for sin drift, samtidig som vi alle har store forventninger til framtidig teknologi. Oppdrettsnæringen er særdeles viktig for nasjonen og global matproduksjon – og generer samtidig store verdier lokalt og regionalt. Driften bør skje innenfor trygge rammer, som ikke setter villaksen i fare. Det må være i alles interesse.