Det er på høy tid at vertskommuner for oppdrettsnæringen får økonomisk kompensasjon, både ved salg av verdifulle konsesjoner og en eventuell årviss uttelling for merbelastning ved økt produksjon.

«Julegaven» på 21 millioner kroner til Alta kommune er derfor etterlengtet, selv om den ikke kan brukes til drift. Det er penger som blant annet kan brukes av lokale myndigheter for å forebygge utfordringer knyttet til havbrukets tilstedeværelse eller styrkingen av villaksen i samarbeid med aktørene i næringen. I Alta kan man konkret tilrettelegge for et slakteri i et industriområde lengre ut i fjorden, eller man kan bygge opp kompetanse og fagmiljøer, slik Alta Arbeiderparti har tatt til orde for i form av et forskningssenter i Alta. I tilfelle i tett samarbeid med nasjonale myndigheter.

Vi mener det er naturlig at lokalsamfunnene skal ha ringvirkninger av verdiskapingen i kommunene, enten det er kraftkommuner, oppdrettskommuner eller annen industri som tar i bruk lokale råvarer og arealer. Da tenker vi ikke bare på skatteinngang fra ansatte, men også bedrifter og eiendommer. På en merksnodig måte har milliard-business i fjorden gått under radaren i mange år. Det var kanskje naturlig i en oppbyggingsfase med lokale gründere, men dagens konsern bør være opptatt av at det legges igjen kroner.

Frode Lindal og Miljøpartiet de grønne mener det lukter av pengene, som om det er oppdrettsnæringa som ber om avlat. Sannheten er at næringa har vært skeptiske til å legge igjen denne type penger lokalt. De mener alle bør være tilfreds med sysselsetting og verdiskaping, mens en arealavgift har blitt blankt avvist. Løsningen har derfor blitt å prissette konsesjonene høyere og ha en fordelingsnøkkel som gir lokal og regional uttelling.

Det bør vi alle være glade for, så er vi naturligvis enige i at lokale politikere må ha ryggrad til å forvalte naturressurssene med vett og forstand. Det gjelder ikke minst i Alta hvor man har et særskilt ansvar for en unik laksestamme.

Målsettingen må derfor være å samarbeide mest mulig for å eliminere faktorer som kan skade Altaelva på kort og lang sikt – og vårt inntrykk er at både ALI, Alta kommune og de tre store aktørene har funnet en samarbeidsmodell som kan utvikles videre. At lokalsamfunnet får noe igjen for tilstedeværelsen er rett og rimelig – og et havbruksfond kan bidra til enda større fokus på bedre løsninger i framtida.