Sjokkbølgene etter Donald Trumps valgseier i USA skyller inn over de fleste deler av kloden, inkludert oss nord i Norge. Som grenseland til Russland og lokalisering i Arktis blir det naturligvis svært interessant å se hvilke veivalg en ny president gjør i geopolitiske spørsmål.
Det er mulig Trump er demonisert og etterhvert vil finne sin ansvarlige vei inn i verdens viktigste embete, men frykten og usikkerheten som er skapt, har han i høyeste grad bidratt til selv. Valgkampen har på mange måter vært skitten, uverdig og gjødslet bildet av en presidentkandidat med manglende impulskontroll og evne til dialog. Et dårlig utgangspunkt i en verden som står overfor felles utfordringer, enten det er klimakrise, terrortrussel, utmattende internasjonale konflikter eller flyktningproblemet som påkaller solidaritet fra et internasjonalt samfunn.
Ingenting vil være bedre enn at den nye presidenten engasjerer seg i disse spørsmålene, gjerne sammen med sin nye perlevenn Putin, men i valgkampen fantes det ikke nevneverdig interesse for utenrikspolitiske temaer. Derfor er det mange som frykter et mer «introvert» og mindre samlende USA, blant annet i forhold til det viktige NATO-samarbeidet. For Norge er alliansen selve grunnsteinen i forsvars- verket – og det innebærer selvfølgelig at en ny president kan forrykke den sikkerhetspolitiske situasjonen i Nordområdene. Ikke minst er det viktig med forutsigbarhet og her har Trump skapt grunnlag for tvil med sin tvetydighet om alliansen. For eksempel finansieringen.
Arktis-samarbeidet har blitt stadig viktigere og spørsmålet er om USA vil være like «på» når de nå overlater formannskapet i Arktisk råd til Finland. Vi krysser fingrene for at Trump-administrasjonen ser verdien av et internasjonalt samarbeid på dette området, blant annet hvordan Polhavet skal forvaltes på en forsvarlig måte.
Trumps politiske manifest har så langt vært tynt, men det har pekt i en helt klar proteksjonistisk retning. Det kan skape bekymring for eksportnæringer, blant annet norsk laks, som har hatt stor økning i dette markedet og nærmest gitt flyselskapene en «oversjøisk» pengestrøm. USA har blitt en viktigere marked for havbruket, så håpet må være at truslene om mer lukkethet i realiteten var valgkamptaktikk.
Det vil være behov for å strekke ut en hånd både den ene og den andre veien. Det håper vi skjer, blant annet av respekt for amerikanske velgere som har gjort sitt valg. Enten vi liker det eller ikke.