Argumentet om at Alta ikke behøver akuttjeneste på sykehusnivå fordi ambulansefly står klar på flyplassen for å bringe pasientene til sykehus, er tilbakevist. Det er en myte at evakueringstjenesten i samarbeid med den lokale akuttberedskapen, vil sikre pasientene ved livstruende skade og sykdom. Ikke bare fordi Helse Nord (HN) nå vil fjerne ett av to ambulansefly i Alta.  Ifølge HN verken er, eller skal ambulanseflyene være, sikkerhetsnettet som sikrer momentan transport til sykehus når det er snakk om livstruende skade eller sykdom på pasienter i Alta. Flyet kan stå tilgjengelig, men HN bekrefter at det slett ikke behøver å gjøre det. Tvert om bekreftes en sannsynlighet for at det har  vært og vil komme slike samtidighetskonflikter hvor de to flyene vil være ute på oppdrag når behovet melder seg.

Ifølge HN føres det ikke statistikk på slike samtidighetskonflikter. Dermed vet vi ikke hvor ofte legen har ringt etter fly for å få pasienter i en livstruende situasjon til sykehus og det ikke har vært fly tilgjengelig ved basen i Alta. Det vi vet fra opplevelser fra pasienter er gladtilfellene hvor flyet har stått klar og minuttsmarginene har falt på riktig side. Ofte med bekreftelse fra legene om at marginene har skilt liv og død.

Mange lever fortsatt i troen på at dersom behovet for akutt sykehushjelp er tilstede vil evakueringstjenesten sørge for at man når sykehuset på «no time». Sånn er det ikke. Alt avhenger av flaks, at flyet står klart. Fram til i dag har sjansen økt for et heldig resultat, mye fordi Altas befolkning har fått nye godt av den kompetansen som finnes i en stab på 21 spesialistsykepleiere på basen i Alta. Med to fly er det alltid et backup-team som kan rykke ut og bistå med sin kompetanse i akuttfasen på bakkenivå. Det er en kompetanse som lokale leger bekrefter kan være helt avgjørende for at de i samarbeid skal klare å holde pasienten i live til de når sykehus. Denne kompetansen vil HN med åpne øyne ta fra en befolkning på 20.000 innbyggere som har landets lengste vei til sykehus. De fleste byene vi kan sammenligne oss med har sykehus, eller har det bare noen få mil unna.

Vedtaket om å kutte fra tre til to ambulansefly i Finnmark er ikke en altasak. Det er et spørsmål om 75.000 finnmarkinger skal måtte tåle økt risiko for liv og helse for at resten av landet og Svalbard skal få bedret sitt tilbud gjennom et nytt jetfly. Vi har ingen problemer med å se at omorganiseringen rammer andre deler av fylket mer brutalt enn Alta. Samtidig er risikovurdering antall berørte ganger risiko. Derfor bør Alta snarest få samme akuttilbud som er en selvfølge for byer i Norge.

Den Norske Legeforening er klar  på at akuttfunksjon på sykehusnivå forutsetter døgnkontinuerlig beredskap innen indremedisin, kirurgi og anestesi, med tilgang til radiologi- og laboratorietjenester.  Legeforeningen slår fast at befolkningen må sikres gode akuttilbud uavhengig av bosted. Det pekes på at reisetid, geografi og værforhold er tungtveiende faktorer som krever lokalsykehus med full akuttberedskap. Politisk er  det full forståelse for at store befolkningskonsentrasjoner har krav på akuttilbud som tilfredsstiller definisjonen til legeforeningen. Unntaket er Finnmarks største by hvor kravet fra befolkningen om sikkerhet for liv og helse blir møtt med et skuldertrekk.