I morgen smeller det igjen på fjell og vidde. Da er årets rypejakt i gang på arealer som vi i fellesskap har fått muligheten til å forvalte. Finnmarkseiendommen (Fefo) har forvalteransvaret for rypebestanden, og er den som organiserer rypejakt. I de ti årene Fefo har forvaltet fellesarealene våre har de organisert rypejakta på en måte som har gitt allmenn aksept blant jegere og befolkning. Fefo er likevel etter vår mening en altfor passiv forvalter, og bruker mulighetene til regulering i for liten grad.

Forvalteransvaret Fefo har påtatt seg når det gjelder rypejakt er ikke uten utfordringer. Hovedmålet må være å forvalte rypebestanden i Finnmark på en bærekraftig måte. I år som tidligere år har Fefo gjort dagskvoter til sitt viktigste virkemiddel i en føre-var-forvaltning som skal sikre at det er ryper å jakta på de neste årene. Både blant de selvutnevnte rypeekspertene og jegere er det nå enighet om at jakt og jaktpress er en faktor som har betydning for bestandsutviklingen. Det er faktisk ingen selvfølge. Vi trenger ikke gå mange år tilbake hvor det fra eksperthold og deler av jegermiljøet ble hevdet at jakt var uten betydning. Dårlige rypeår handlet kun om naturlig svingning.

Rypebestandene i Norge har generelt sett minket de siste årene. I Finnmark var det en klar oppgang, en naturlig svinging som ga over en middels rypehøst i 2015. Finnmark var i så måte et lyspunkt i en heller svart rypehøst landet over. Årsakene til bestandsfallet, som har vært observert over mange år, har vært mye diskutert. Med rypas plassering i økosystemet, og med sin biologi, er det både fysiske og biologiske faktorer som kan være årsaken. Det økende jaktpresset de siste tiårene er etter vår oppfatning en svært viktig faktor som kommer på toppen av alle de øvrige.

Rypa ble nylig ført opp på den såkalte «Rødlista». Norsk rødliste  er en oversikt over arter som er vurdert å ha en risiko for å dø ut fra Norge. Den er basert på internasjonale retningslinjer utarbeidet av IUCN (International Union for Conservation of Nature). Kritisk truede arter håndteres svært forskjellig fra de som bare er nær truet. Det siste gjelder for rypa. Derfor er det en overreaksjon fra Miljøpartiet de Grønne (MDG) når de vil totalforby jakt i en periode framover i påvente av at bestanden lokalt skal øke over årets begredelige tilstand.

Det er grunn til å være kritisk til både jegere og Finnmarkseiendommens habilitet i denne debatten. Sistnevnte har økonomiske interesser i salg av jaktkort, og førstnevnte kan sammenlignes med havets fiskere som alltid har ropt om høyere  kvoter uansett hvor lite fisk det har vært i havet. Likevel; rypa er ikke utrydningstruet. Faktisk veldig langt unna, men bør til tross for sin unike reproduksjonsevne likevel få hjelp til å komme opp av bølgedalen den nå er i. Tiltak som utsatt jaktstart, forbud med jakt og fangst på hvit rype for å sikre god stamfuglbestand, dagskvoter fulgt opp at et skikkelig kontrollregime, og ikke minst en begrensning av tilstrømningen av jegere utenfor Finnmark bør være fornuftige alternativ. Det siste faktisk hjemlet i Finnmarksloven, men i alt for liten grad benyttet av Fefo i år hvor bestanden er faretruende lav.