Tiltaket var naturligvis breddfull av gode intensjoner, men det er ingen overdrivelse å hevde at satsingen på fjernvarmeanlegg og tilknytningsplikt i Alta sentrum har vært miljøpolitikk på sitt mest symboltunge.
Det er mulig politikerne ikke ante hva de sa ja til, men det er i tilfelle et ettermæle få trives med etter et tiår med hoderisting blant naboer og byggherrer. Det kunne i det hele tatt vært interessant med en evaluering av hva som har gått galt, både når det gjelder selve anleggene i gamle og nye sentrum, utstyret som er brukt, driftsmessige forhold og økonomien som har skremt vekk både Finnmark miljøvarme og Hexa.
Vi krysser fingrene for at en ny eier kommer på banen, men selv kommunalt eide Remiks fra Tromsø vil måtte ta seg tid til en nokså dyptpløyende gjennomgang av dette komplekset. Rundt om i landet finnes det nokså mange gode eksempler på at slike anlegg har fungert utmerket, så noe må være riv ruskende galt når det gjelder etableringen i Alta. Alle vil være tjent med en opprydding og ikke minst ansvarliggjøring.
Noe av det mest irriterende, ved siden av røyken, er nemlig at folk rett og slett ikke har blitt tatt på alvor. Kundene har slitt med å få kontakt med eierne det siste året – og har faktisk sett seg nødt til å finne egne backup-løsninger, for eksempel badeland. På Bykanten har beboerne sloss forgjeves for å få konkrete svar på hva som er galt og hvorfor de verken kan henge ut klær eller ha vinduene åpne. Da blir bolysten deretter.
Først nå i sommer kom svaret: Fylkesmannen stengte ned anlegget med umiddelbar virking, på grunn av at det brukes avfall. Det må sies å være klimaks på en ganske så lang og brokete prosess. Rent økonomisk kan anlegget bli mer interessant nå når store kunder som nærsykehus og omsorgssenter er på plass, men før den tid må Alta kommune gjøre et nytt veivalg. Skal de ta risikoen med å satse over samme lest?
Vi tror den miljømessige effekten har vært lik null, rent bortsett fra den temparturen anlegget har skapt blant naboer og forretningsdrivende. Røyken fra pipene har vært direkte plagsom for mange, enten de bor i Komsa terrasse eller på Bykanten i Alta sentrum. Til og med i mange av forretningsbyggene i sentrum har den sure lukta skapt besvær – og da skal det godt gjøres å tenke at dette har vært et miljøfremmende tiltak. I etterpåklokskapens lys må vi gi kritiker Bjørn S. Odden mye rett i de mange spørsmålene han stilte i den politiske prosessen før vedtaket ble gjort, også når det gjelder tilknytningsplikten. Den kan ha gjort det vanskeligere å realisere prosjekter og den fortettinga de samme politikerne har ivret for.