Vil Kautokeino ha jordbruk?

– Hvis svaret er nei, er det veldig synd.

PØLSEMAKER: Joachim Førster. Illustrasjonsfoto.  Foto: Liv AS Pedersen

leder

Gårdbruker Joachim Førster har møtt veggen ettertrykkelig. I stedet for å gjøre et forsøk på å finne en god og fornuftig løsning, har politikerne i Kautokeino brukt tre år på å si dobbelt nei til en søknad som burde bli møtt med klapp på skuldrene.

Spørsmålet blir om Kautokeino-politikerne i det hele tatt har interesse av at det skal være bønder i kommunen. Hvis svaret er nei, er det veldig synd. Kautokeino er en av få kommuner som har gjenstridige gårdbrukere som har stått distansen ut. De har faktisk klart seg gjennom tøffe tider og krav om fornyelse, i tillegg til at det er gode utsikter for rekruttering. Alt bør tilsi at planutvalget møter utvidelser med all tenkelig godvilje i en kommune med mer areal enn de fleste.

Det er vel og bra med etablering av et reindriftsutvalg. Det er kommunens desidert største arbeidsplass som krever oppfølging, men Kautokeino trenger flere bein å stå på. Landbruk gir masse ringvirkninger og matproduksjon, akkurat som reindriftsnæringa.

Bonden i Cabardasjohkka ønsker tilleggsjord og inngjerding for å utvide melkebruket og skape bedre grunnlag for drifta, som også består av småskala kvalitetsprodukter av reinkjøtt. Det er med andre ord en ypperlig oppskrift for mangfold, samtidig som Førsters produkter er respektert langt utenfor kommunegrensene.

Vi sliter derfor med å se hvorfor planutvalget med Flyttsamelista i spissen ønsker å obstruere denne utvidelsen. Argumentene som bringes til torgs virker vikarierende, og det er mer enn merkelig at politikerne mener de har bedre forutsetninger for å vite om det er behov for å inngjerde den aktuelle eiendommen. At akkurat disse 147 målene er flyttevei og et særskilt viktig område for reindrifta står ikke til troende, så det kan være greit å vite hva som er begrunnelsen for denne treneringen. Er det prestisje eller faren for presedens?

Så framt Statens vegvesen går god for tiltaket, bør de være en smal sak, slik også Finnmarkseiendommen har konkludert med. Hvordan det er mulig å bruke tre år på denne saken er også et mysterium av de sjeldne, så vi foreslår at saken løftes inn for kommunestyret til bred behandling. Bønder som skal satse i Kautokeino trenger en annen type forutsigbarhet og oppbacking, i en tid med sentralisering og fokus på volum.