Da jeg flyttet tilbake til Alta fra Oslo, hadde jeg egentlig ikke noe forhold til den. Den klassiske ”krangelen” med resten av fylket. Ganske destruktivt, egentlig. Men er det så rart at altaværingene ber om litt mer av kaka? At fylkes desidert største by får ta en større del i tjenestetilbudet? Etter å ha tilbrakt ganske nøyaktig ett år i Alta, kjenner jeg selv frustrasjonen mange altaværinger har slitt med i titalls år. Mye en distriktspolitikk for å holde liv i en del «fjorholl» og lignende, men også et politisk spill.

Vi ser tydelig hva de andre mener om oss her i Alta, selv om de ikke sier det høyt. Signalet fra Hammerfest er klart: Alf E. Jakobsen ble invitert med i selve indrefilet av Alta – han skulle få være med på døgn i elva, og innimellom kosen, skulle man snakke litt om «felles bo- og arbeidsmarked i Vest-Finnmark».

Mange altaværinger ville avlyst selv en toukers Syden-tur for å få fiske på kremplassen, men ikke Alf. Han hadde ikke anledning, og ikke ville han sende noen andre heller. Nå har også Nordkapp sagt nei til å være med. Det heter at en handling sier mer enn tusen ord, og da burde vel signalet som er sendt være rimelig greit å oppfatte.

Alf  E. ønsker ikke noe samarbeid. Han ser ikke på Vest-Finnmark som noe «felles bo- og arbeidsmarked». Det har han aldri gjort. Klart, han er sikkert en av Norges beste ordførere for sin by. Han plukker søppel, reparerer reingjerde og kjenner de riktige folkene. Er det rart han er godt likt? Han er opptatt av Hammerfest, og bare Hammerfest. Men Alf sliter med argumentene iblant han også, og da skinner motivasjonen hans igjennom.

Som da han kun ville ha en rotasjon på hurtigbåten. Jakobsen ønsker altså et dårligere tilbud for å hindre at folk kommer seg med flyet fra Alta. Han vil ikke at hans innbyggere skal få lettere tilgang til direkteruten, da han vil sluse dem med Widerøe via Tromsø for å forhindre at Alta bygges opp som flynav, og han får flere passasjerer gjennom lufthavna, noe som igjen er et viktig argument for at han får til en ny flyplass der ute.  Da ble forklaringen med at «jeg trodde Alta ville ha ruta for sykehuspasientene», noe tynn.

Selv om Alta ikke har fått den etterspurte konsekvensutredningen av helsetilbudet, har man i det minste fått en utredning av spesialisthelsetjenesten i Nordlysbyen. Selv om arbeidet på langt nær er ferdig, kan man jo kjenne en viss skuffelse da det første som når media er en konklusjon på at «fødselsomsorgen er god for befolkningen i Alta og fullt på høyde med resten av Nord-Norge».

Alta hadde fra 2007-2011 årlig 268 fødsler. Hammerfest hadde 137. Av disse føder 47 prosent av altaværingene på fødeavdeling, og mange av disse må altså sette seg i bilen og humpe over Sennalandet. Så da kan man spørre seg hvem som får det beste tilbudet, de 137 fødende i Hammerfest, eller de 126 altaværingene som må ut på langtur. Dersom man antar at situasjonen ville være det samme i Hammerfest, ville bare 64 kvinner måtte reise. Hvorfor skal det være slik? Det virker så rart at man ikke vil at flest mulig skal ha et best mulig tilbud. Eller i alle fall får utredet hva som er det beste. Man forstår selvsagt at både Jakobsen og Hammerfest ikke vil gi fra seg 300 arbeidsplasser, men det kan ikke være det viktigste hensynet i denne saken.

Jeg må innrømme at jeg også lurer på hvorfor politihovedsetet skal være i Hammerfest. All logikk tilsier jo at det hadde vært mer hensiktsmessig å plassere et lensmannskontor der ute, og politistasjonen i Alta. For det første er jo Alta dobbelt så stor. Hadde enda Hammerfest ligget geografisk plassert midt i fylket, men det gjør de jo heller ikke. Det må være lov å stille spørsmålet. Selv om det synes ubehagelig. Men når tradisjoner ser ut til å ha mer å si en logikk, kan det vel få slike utslag…

Hadde det bare vært disse små nessekongene vi måtte slite med, men det er et par stykker på fylkeshuset i  Vadsø også som ikke ønsker Nordlysbyen alt godt. Jeg tror de fleste vil være enig i at det er mer hensiktsmessig å holde i gang en klasse i Alta og gi en av de flere hundre som står uten tilbud i Nordlysbyen et skoletilbud nær hjemmet, enn å utdanne fire hovslagere i Tana. Hvorfor skal ungdommene i Alta være dem som må betale prisen for fylkets distriktspolitikk? Og fylkesråd Grethe Ernø Johansen (for øvrig fra Hammerfest) brukte sin vetorett for å hindre at Alta fikk være med i et petroleumsråd for landsdelen. Det er ikke til å forstå at hun valgte å gjøre dette. Det minner om ren sabotasje.

Fra resten av fylket er klagen «Alta tar alt». Men hva tar egentlig Alta? Alta tar ingenting. Ordfører Frank Ingilæ i Tana var den siste som var på banen med denne logikken da NRK flyttet sitt hovedsete, noe Alta ikke hadde noe med å gjøre. NRK turte å ta et oppgjør med en gammel tradisjon, og flyttet dit ting skjer, og stoffet de skal dekke er å finne. Statskanalen brukte noe så sjeldent som sunn fornuft. Kanskje både Ingilæ, fylkeskommunen og Helse Finnmark har noe å lære?

Jeg tror mange altaværinger rett og slett føler et lite mindreverdighetskompleks fra mindre kommuner.  Det er bare å se på hvor lenge Alta måtte kjempe for noe så banalt som vinmonopol. Heller ikke det kom uten protester fra Hammerfest. Før den tid lå selv meieriet ute i havgapet, omtrent uten en eneste gresseng. Selv ikke da man flyttet denne til der flest bønder holder til, skjedde det uten protester.

Alta fortsetter å vokse mest, og kanskje byen engang blir så stor at styrkeforholdet flyttes til et mer normalt nivå. Inntil da får vel storebror finne seg i å være lillebror.

Arne ReginiussenNettsjefMediehuset Altaposten