Høyre, partiet som velger kunnskap når det passer dem

– Frank Bakke-Jensen er i full kollisjon med egen retorikk, avhengig av om han snakker om miljøvern eller helse, mener politisk redaktør Jarle Mjøen.

Faktakameratene i Høyre, Bent Høie (t.v) og Frank Bakke-Jensen.  Foto: NTB Scanpix

kommentar

Mandag 27. januar ble en merkedag for alle i Finnmark som har et håp om en sykehusstruktur som gir trygghet for liv og helse. Helseminister Bent Høie (H) godkjente en modell basert på hverdagen til folk på Helgeland – et fylke som ligner svært mye på Finnmark. Til tross for kunnskapsbasert utredning av et ekspertutvalg og et enstemmig styre i Helgelandssykehuset, som hadde konkludert med at det bør være en struktur med ett sykehus, valgte Høie å gi grønt lys for to sykehus.

Vedtaket ble at Rana-regionen nord for Korgfjellet, befolkningssenteret på Helgeland, skulle få ha lokalsykehus med fødeavdeling og akuttkirurgi. Det kommer i tillegg til et hovedsykehus i Sandnessjøen 10,9 mil unna sykehuset på Mo. Begrunnelsen til Høie for å ha sykehus også på Mo som vil ha lavere pasientgrunnlag enn til sammenligning Alta-regionen, er hensynet til responstid, geografi og avstand, og ikke minst værforhold. Hensynet til pasientene var viktigere enn kunnskapsrådet til ekspertutvalget.

Mo-regionen med sine 33.662 innbyggere (Nesna, Hemnes, Rana og Rødøy) er like stor som Alta-regionen 33.566 innbyggere (Alta, Kautokeino, Loppa, Kvænangen, Skjervøy, Nordreisa) – mindre dersom også Kåfjord kommunes 2.074 innbyggere regnes inn, og før man hensyntar mulighetene for å være lokalsykehus for Karasjok (2.633 innbyggere) og Porsanger (3.980 innbyggere) i situasjoner der Hatter/RV94 til Hammerfest er stengt grunnet vær og vind.

Håp om faktautredning

De harde fakta gir håp om at det vil bli flertall for et dok-8-forslag fra Frp om å bruke to-sykehus-modellen også for Vest-Finnmark.

Frp viser til at Alta-regionen, som allerede i dag representerer over en tredel av innbyggerne i Finnmark, står uten fødeavdeling og akuttilbud. Kommunene lengst mot nord i Troms har allerede fått en betydelig kortere vei, fri for mulig vinterstengte fjelloverganger, til Alta.

Når tunnelen gjennom deler av Kvænangsfjellet er ferdigstilt er også Nordreisa og Kåfjord betydelig nærmere og uten fjelloverganger. Med nye veiløsninger, i regi av blant andre Høyre, får disse helsetilbudet betydelig nærmere om det bygges opp i Alta sammenlignet med dagens transportvei til UNN. Det vil øke pasientgrunnlaget ytterlige.

Med Nordreisa og Kåfjord vil pasientgrunnlaget passere Rana-regionen, med god margin.

Helseminister Bent Høie (H) erkjenner både været og avstandene. Kanskje på grunn av egne opplevelser fra i vinter da han besøkte Alta og ble stående fast ved Kvænangsfjellet grunnet en uværsstengt E6. Når han likevel aviser to-sykehus-modell for Vest-Finnmark, så er det med henvisning til at pasientgrunnlaget i Vest-Finnmark er for lite, også sammenlignet med Helgeland.

Det er her tidligere regjeringskollega Frp på betimelig vis ber Høie sammenligne epler med epler og ikke epler med pærer.

Parodi på seg selv?

I NRKs Dagsnytt 18 var sykehusstrukturen på Helgeland tema mandag (10 minutter og 20 sekunder uti sendingen, som du finner her). Det ble trukket en parallell til kravet om sykehus i Alta der ofte vinterstengte veier, klima og nær 15 mil reisevei til sykehus passer som hånd i hanske på argumentene til både Høie, Høyre og sentrale Ap-politikere.

I sykehussaken er det åpenbart at Høyre og Høie har sett bort fra fakta, da man har valgt bort kunnskapsbaserte utredninger knyttet til sykehusstrukturen i Finnmark.

Derfor blir ironien komplett når neste tema i samme program handler om miljøvern, og der kunnskapsbaserte avgjørelser blir sentralt i debatten.

Lørdag vedtok nemlig Oslo Høyre at de vil verne havområdet utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja. Det reagerer forsvarsminister Frank Bakke-Jensen kraftig på, noe som fikk han til å skrive en uttalelse som oser av satire og ironi - der Troms og Finnmark Høyre vil støtte Oslo og «samle Høyre i et radikalt oppgjør med den kunnskapsbaserte linjen vi har frontet frem til nå».

Som arkitekt for «barnehageforslaget», blant annet om vernevedtak for Oslo-marka og forslag om at den gamle NRK tomta på Marienlyst reguleres som vindmøllepark, forsvarte statsråden Bakke-Jensen seg med at Høyre er parti som baserer seg på kunnskapsbaserte avgjørelser. Han var tydelig fornærmet på sine partifeller i Oslo som ville verne, allerede før ekspertene hadde fått vurdert konsekvensene av oljeboring i Lofoten, Vesterålen og Senja.

Opptreden til Bakke-Jensen på Dagsnytt 18 blir urkomisk når alle i Finnmark er godt kjent med at han har vært en pådriver for å avvise enhver form for kunnskapsbaserte utredninger av sykehusstrukturen i hjemfylket. Bakke-Jensen har konsekvent gått i forsvar av Bent Høie som har avvist bruk av fakta og utredninger for å finne en optimal sykehusstruktur for hele Finnmark.

Bakke Jensen sier, og da med tanke på oljeboring: «– Jeg mener at vi bør ha en konsekvensutredning først og så kan man eventuelt vedta et vern».

Helsestrukturen for befolkningen i midt-regionen av Troms og Finnmark er tydeligvis mindre viktig for statsråden.

Fornekter fakta

I Finnmark er altså partiet, som på selvhøytidelig vis hevder å basere seg på kunnskapsbaserte avgjørelser, i realiteten en fornekter av fakta. Høyre beviser dette ved å avvise enhver form for utredning av hvorvidt det kan være fornuftig å ha sykehus også i regionen med det største pasientgrunnlaget, i den eneste kommunen i Finnmark som kan vise til jevn folketallsvekst over lang tid.

Både Ap og Høyre har innrømmet at de sier nei til en kunnskapsbasert avgjørelse fordi de vet svaret i utredningen; at fakta og kunnskap vil peke mot etablering av sykehus i Alta. I stedet sier altså partiet, som har hevder å ha politikere som tar kunnskapsbaserte avgjørelse, at de skal investere 2,32 milliarder kroner i et nytt sykehus uten en helhetlig utredning.

På Helgeland har innbyggerne i det minste fått alle fakta på bordet for alle de ulike alternativene. I Finnmark skal befolkningen beskyttes mot kunnskapen av politikere som vet best.

Ingen sikkerhetsanalyse

Statsminister Erna Solberg var i Alta for noen år siden. Da avviste hun en helhetlig utredning for Vest-Finnmark, men garanterte at fakta skulle på bordet i den pågående utredningen Nasjonal helse- og sykehusplan.

Vi har lest både planen, og har lett i alle vedlegg, uten å ha funnet noe som i det hele tatt ligner på at situasjonen i Vest-Finnmark er utredet. Den største unnfallenheten, er at det heller ikke er gjort en risiko- og sårbarhetsanalyse av akuttilbud og responstid for Alta-regionen. Kombinert med de alvorlige konsekvensene den tidkrevende omveien om Hammerfest sykehus kan få før det er mulig å bli sendt videre til kompetent behandling ved UNN, snakker vi om tapte liv og tapt helse.

Eksemplene har vært mange. Sist ut var det modige ekteparet Yngvar og Tatiana Heitmann som stod fram i Altaposten for kort tid siden og fortalte om sine opplevelser og konsekvensene bomturen til Hammerfest har medført.


Tapte tre uker med behandling av kreft:

– Døden nær for Tatiana etter bomtur til Hammerfest

Ekteparet Heitmann i Alta hevder omveien til Hammerfest sykehus nær kostet liv.


Troms og Finnmark Høyre mener tydeligvis at det er viktigere å åpne sårbare områder for oljeaktivitet enn å sikre innbyggerne trygghet for liv og helse. Med det som bakteppe ble statsråd Frank Bakke-Jensens argumentasjon på Dagsnytt 18 fullstendig meningsløs.

Jarle Mjøen

Politisk redaktør

Altaposten

Altaposten ønsker en åpen og saklig debatt. Vi fjerner fortløpende innlegg som er rasistiske, sjikanøse eller strider mot etikk og lovverk. Vi krever at du bruker ditt egentlige navn og oppfordrer alle til å være saklig og vise respekt for andres meninger.

Rolf Edmund Lund, ansvarlig redaktør

kommentar