Søppelbilen og språkmiljøet

– Kanskje er søppelbilen med på å øke interessen for samisk språk, skriver kronikkforfatter Carola Kleemann.
kommentar

Muitte duppalčuolmma! Sto det på søppelbilen som kjørte forbi huset mitt i morges.

Dette innslaget av samisk i Alta er viktig for meg. Det kan kanskje virke som en liten ting, men det betyr mer enn det budskapet sier: Det er viktig å knytte dobbelknute på søppelposen, så husk det – eller: Muitte dat. Men det betyr så mye mer enn det.

Som språkforsker er jeg opptatt av de språklige omgivelsene våre, det kaller vi for et lingvistisk eller språklig landskap. Når søppelbilen har samisk påskrift i Alta, gjør det noe med det lingvistiske landskapet: Alta blir en tospråklig by. På en søppelbil står det: Husk dobbelknute! På en annen: Muitte sirret doabbariid!

Feilskilting?

Alta er allerede en trespråklig by, alle informeres om det ved innfartsårene: Byskiltet vises på tre språk. Det lingvistiske landskapet informerer her om at du nå kommer inn i et trespråklig område. Kanskje er dette litt feilskilting, for du kan ikke forvente å kunne bruke disse språkene i alle situasjoner. Det informerer altså ikke om at du kan klare deg på nordsamisk i alle situasjoner, langt mindre på kvensk. Likevel er dette et viktig symbol, noe alle som har arbeidet for flerspråklig skilting vet mye om.

Skilting ved innfartsårene har altså både en informativ og en symbolsk funksjon. Denne skiltingen er offisiell og høytidelig godkjent av kommunestyret. Teksten på søppelbilen er ikke fullt så høyverdig, kanskje, selv om det redder miljøet, men her blir symbolverdien enda større. Nordsamisk kan også brukes i hverdagen, i det aller hverdagsligste. Samisk er en del av hverdagen i Alta, ikke noe noen har vedtatt. For meg blir søppel til gull i denne handlingen.

Flerspråklige bygg

Det flerspråklige lingvistiske landskapet i Alta fins stort sett på offentlige bygg. Universitetet og helsesenteret har skilting på nordsamisk og norsk. På flyplassen er det også flere språk, her er det også engelsk. Museet bruker flere språk, og her kan vi gjenforenes med finsken fra byskiltet. Disse byggene defineres som flerspråklige, men det er ikke dermed gitt at du kan bruke alle språkene her, altså få informasjon eller bli betjent på nordsamisk eller finsk/kvensk. Da er nok engelsk ærligere skiltet.

Skilting informerer, men kan også lære oss om forskjeller og likheter mellom språk. På bildet fra universitetet med informasjon om ulike rom, er det mange likheter mellom ordene på norsk og samisk fordi begge har lånt inn fremmedord som student, seminar, kopi og maskin. Deretter tilpasses lydene og bøynings- og ordlagingsregler fra begge språk. Ta for eksempel studentkopimaskin nederst på skiltet. Det norske ordet er satt sammen av tre ulike ord som sammen lager et nytt ord med ny mening i den rekkefølgen de er satt sammen. På samisk er det to ord med ulike bøyinger som til sammen betegner samme maskin. Endelsen bak studeantt, -aid, betyr at mášiidna tilhører eller er for studenter (samisk š uttales som sk på norsk i maskin). Formen kopieren innebærer mer aktiv handling enn bare kopi, som norsk kopiering: kopieringsmaskin.

Påminnelse i hverdagen

Det hadde vært fint om private bedrifter kunne skilte og informere mer på samisk. Det er ikke mye som skal til: Informere om salg på samisk? Den lille, hverdagslige påminnelsen på samisk som søppelbilene kjører rundt med er viktig. Den er god for samiskspråklige fordi det er en anerkjennelse av at du fins og har rett på å bli informert i smått og stort. Den er også god for de som ikke er samiskspråklige fordi de da kan se og etter hvert forstå noe på samisk. Kanskje er søppelbilen med på å øke interessen for samisk språk?

Carola Kleemann, UiT

Post doc i BARNkunne - senter for barnehageforskning

Altaposten ønsker en åpen og saklig debatt. Vi fjerner fortløpende innlegg som er rasistiske, sjikanøse eller strider mot etikk og lovverk. Vi krever at du bruker ditt egentlige navn og oppfordrer alle til å være saklig og vise respekt for andres meninger.

Rolf Edmund Lund, ansvarlig redaktør

kommentar