– Dere avgjør hvem som blir Altas neste ordfører

Aldri har Alta opplevd et mer åpent valg i Alta enn det velgerne mandag skal avgjøre, skriver politisk redaktør i Altaposten, Jarle Mjøen, i denne kommentaren.

DEBATTER: To av Altas mest profilerte samfunnsdebattanter og ordførerkandidater, Anita Håkegård Pedersen (SV) og Trine Noodt (V), er ikke på bildet. De øvrige ordfører- og toppkandidatene er fotografert under en debatt om næringsutviklng.   Foto: Rolf Edmund Lund

kommentar

Konklusjonen min kommer til tross for at jeg fulgte dramaet etter valget i 2015 der ordførerflertallet skiftet nærmest fra dag til dag i en en måneds lang konstitueringsprosess. Den ble først avgjort på overtid av overtiden på mest dramatiske måte, noe som ga et rød-gult-grønt flertall med en stemmes overvekt. Når konklusjonen likevel er at årets valg er mer åpent, er det fordi samarbeidskonstellasjonene synes mer fragmenterte, og vanskelig å forutsi på forhånd.

 – Jeg ble veldig overrasket over hvem valgomaten sa jeg var mest enig med

Prøv valgomaten for å finne ditt parti i din kommune.


Det er spesielt skole og samferdsel, og ultimatum fra Senterpartiet og Jan Martin Rishaug som kan få store konsekvenser. Må ordfører Monica Nielsen pakke sakene på ordførerkontroeret og overlate det til enten Rishaug og eller Frp og Odd Erling Mikalsen? I bakgrunnen lurer Anita Håkegård Pedersen (SV), Bjørn Roald Mikkelsen (H) og ikke minst Venstres Trine Noodt. Skal de ble mer enn utfordrere må de gjøre ekstraordinære gode valg, noe som stemningen i Alta i øyeblikket ikke tilsier.

Ultimatum

Når velgerne har sagt sitt ser tre ulike saker å bli avgjørende for hvor de ulike partiene vil søke samarbeid. Skal vedtaket om å bygge en ny storskole i Bossekop for samling av elever fra Komsa og Bossekop, realiseres eller reverseres. Dette er ett av to ultimatum til Senterpartiet som ikke kan være en del av en ordførerkonstellasjon som realiserer storskolen. I tillegg har Senterpartiet et nesten like klart ultimatum i forhold til avlastningsveien, som de vil skrote. I det ligger det også at de vil viske vekk traseen som et enstemmig kommunestyre har vedtatt for flere kommunestyreperioder tilbake. Opphevingen av båndleggingen vil frigjøre eiendommer spesielt til landbruk.

Et nesten like klart krav fra Rishaug er at den desentraliserte skolestrukturen skal videreføres, og at ungdomstrinnene i Talvik, Tverrelvdalen og Rafsbotn skal fredes en gang for alle.

Det siste halve året forteller at Frp, som var kommunens desidert største parti ved Stortingsvalget i 2017 i Alta med 32,4 prosents oppslutning, har manøvrert seg i en posisjon hvor de kan innfri ultimatumene fra Senterpartiet. I skolesaken respekterer Frp vedtak som er gjort, og går ikke til valg på reversering. I stedet åpner Frp for å gå tilbake på partiets primærstandpunkt om opprusting av Komsa og Bossekop skoler dersom de avsatte rammene for storskolen skulle sprekke. I forhold til fredning av det desentraliserte ungdomsskolemønsteret er Rishaug og Mikalsen helt og fullt på linje.

Rishaug eller Mikalsen

I det politiske miljøet i Alta har mange tro på at Frp og Senterpartiet til sammen kan bli stor nok til å få flertall, eventuelt med Venstre som støtteparti. Høyre har utelukket seg selv med å være en forkjemper for storskolen, men da med lokalisering på Komsa. Går vi tilbake til valget i 2017 hadde Frp 32,4 oppslutning, mot 20,9 ved kommunevalget i 2015. De samme tallene var for Senterpartiet 14,2 og 2,0. Med et nytt valg med 2017-resultat er det gitt at ordføreren blir enten Rishaug eller Mikalsen.

Sp i valgvind

Uten noen meningsmålinger for Alta i ryggen som støtte, ser jeg det som svært lite sannsynlig at Frp vil være i nærheten av 2017-resultatet. Partiet vil  likevel få et godt resultat. Hva så med Sp? Med valgvind, positive meningsmålinger for Troms og Finnmark, er det mange som holder det sannsynlig at Senterpartiet får opp mot 25 prosents opplsuning i år.

Med fare for å gå på en smell i forhold til egen vurderingsevne og troverdighet, heller jeg kaldt vann i blodet på alle i Senterpartiet og partiets sympatisører. Mitt tips er at Senterpartiet ender på mellom 10 og 15 prosent, sannsynlig nærmere 15 enn 10 prosent. Det vil likevel være en formidabel framgang fra 2015, og den gangs to prosents oppslutning og én representant.

Hvorfor så lite optimistisk med tanke på Rishaug som ordfører? Det er basasert på ren realisme. I skolesaken har Senterpartiet mange konkurrenter med stor troverdighet; først og fremst Venstre, men også Rødt. I tillegg Høyre som frir til de som vil ha en storskole på Komsa. Når det gjelder avlastningsveien treffer Senterpartiet mange bompengemotstandere hjemme, men det å ta bort avlastningsveien som et framtidig alternativ vil provosere mange, ikke minst i næringslivet.

 I tillegg rammes troverdigheten i sykehussaken av at partileder Slagsvold Vedum har lovet at en oppbygging i Alta ikke skal gå på bekostning av tilbud i Hammerfest. Det er selvmotsigende. I Senterpartiet i Alta, som har programfestet ja til fødeavdeling lokalt, regionalt og har full støtte sentralt for standpunktet, føles det urettferdig at det stilles spørsmål om troverdigheten i et så viktig spørsmål.

Stemningsskifte

Ordfører Monica Nielsen blir ikke sittende dersom katastroferesultatet i 2017 med 16,1 prosents oppslutning gjentar seg. Ap har derfor vært avhengig av å komme på offensiven i den saken som straffet partiet i 2017; sykehussaken. Alt tyder på at partiet har klart å snu velgernes syn om et Alta Ap som har vært mer lojal til partiledelsen på Youngstorget og kameratene i Finnmark Ap, enn til befolkningen i Alta.

Ingen betviler ordfører Monica Nielsen engasjement, og hun har løftet sykehussaken fram som Alta Arbeiderpartis viktigste sak. Først ved at det allerede ved budsjettbehandlingen i 2018 ble avsatt én million til å lage planer for Klinikk Alta som et fullverdig lokalsykehus med fødevdeling. Mulighetsstudien med arkitekttegnet skisse har Nielsen og hennes kamerater brukt til å overbevise mange om at planen er realsitisk, og at kommunen om nødvendig selv vil bygge om om ikke helseforetaket stiller seg bak.

Traff velgerne

En test hos et stort antall eldre treningsglade «gutter» som ventet på at Nordlysbadet skulle åpne dørene en morgen, styrket at et stemningsskifte var på gang. Det var tommelen opp hos samtlige, som holdt sykehussaken som den viktigste. Noen var imidlertid fortsatt i tvil om Ap-stemme med tanke på partiets hardkjør for å realisere storskolen i Bossekop.

Ap er helt avhengig av at SV, KrF og MDG gjør gode valg, enten alle eller i alle fall noen av de tre. SV og MDG skulle normalt ut fra landstrend, være garantert framgang. SV har markert seg med en boligpolitikk som vil åpne boligmarkedet for mange, og har utvilsomt truffet grupper av unge velgere her. Samtidig er mange skuffet over at SV har blitt usynlig i kampen for fødeavdeling og akuttilbud. I MDG må håpet være at Frode Lindal nyter godt av nasjonal valgvind, for bak en hardtarbeidende toppkandidat synes laget veldig tynt.

I SV er det signaler om at de vil kunne gå fra standpunktet om å realisere storskolen i Bossekop, og at de er åpen for forhandlinger om skolestrukturen forutsatt at nærskoleprinsippet følges. I  Ap er det stadig flere som vil se på muligheten for å beholde både Komsa og Bossekop skole, om det er nødvendig for å skape en flertallskonstellasjon. Her vises det til at det var partiets primærstandpunkt, men ble presset av KrF og SV i  forhandlingene om en samarbeidsavtale etter 2015-valget, til å fronte storskolen.

Samlende

Valgkampen, i en svært tung tid for Alta-samfunnet, viser at vi har politikere som både kan ta vare på hverandre, og er i stand til å stå sammen. Selv før valgkampen ble avblåst for en uke tilbake på grunn av ulykken som rammet oss alle hardt, har vi opplevd en positiv valgkamp. Politikere og parti har vært opptatt av å fortelle hvordan de vil løse Altas framtidige utfordringer, og i liten grad brukt tid på å angripe hverandre. Alta har gode politikere som evner å stå sammen i viktige saker. De fortjener at alle går til stemmeurnene mandag og viser at vi slår ring om lokaldemokratiet.

Godt valg, Bruk stemmeretten!

Jarle Mjøen

Politisk redaktør Altaposten