– Kunne flyet blitt sprengt i lufta på vei nordover? Kunne alt gått galt mens vi satt ombord og ventet?

Alle vi ombord i Norwegians DY320 håper noen får en salig smekk for trusselen, skriver journalist Rune Østlyngen i denne kommentaren.

EVAKUERT: Passasjerene om bord på Norwegian-flyet ble evakuert av politiet omkring en time etter at flye landet. Politiet har høstet både ris og ros for jobben.  Foto: Dennis Bjerring

kommentar

Avgangen fra Oslo ble en halvtime forsinket. Det innkommende flyet, som skulle videre til Alta som parkerte ved gate A4, hadde teknisk feil og pilotene ble geleidet til gate A6. Vi passasjerer fulgte etter. Vi mistet en halvtime, men var i lufta klokken 10 og skulle lande i Alta 11.55.

Turen forløp helt normalt, og jeg tror nok ingen passasjerer merket at noe var galt før vi takset inn mot terminalen i Alta. Klokken var 11.58. En brå høyresving i retning i avisingsplattformen fikk nok de fleste til å lure. Spesielt når vi ut av vinduet kunne se at en ledebil med gule blinkende lys på taket viste vei foran flyet. I døråpningen på flyplassens brannstasjon sto to brannbiler og mye oppdresset personell klare.

En siste nedbremsing, en kort vugging, så sto vi stille.

–  Dette er kapteinen. Vi har parkert et stykke unna terminalen. Årsaken er at det på vei mot Alta ble rettet en trussel mot dette flyet. Politiet tar derfor nå avgjørelsene for hva som skal skje videre. Vi beklager og takker dere for tålmodigheten, sa piloten.

Vi fikk snart beskjed om at all håndbagasje måtte bli igjen og at vi måtte være forberedt på at politiet ville snakke med hver og en av oss.

Så satt vi der da.

– Takk og lov for at jeg sitter på et fly fullt av nordlendinger, sa plutselig en søring over midtgangen.

– Alle nordlendinger er så rolige. Så avslappet og kule. Det smitter. Takk for det.

En stengt dør

Ja, det var jo ingen grunn til noe annet. Døra var stengt. Vi kom ingen vei. Løftet om at flytrapp og politiet skulle komme om et kvarter ble snart til en halvtime.  Så dukket det opp informasjon på vg.no om at trusselen skulle være fremsatt av en som satt ombord, som hevdet å ha en bombe med seg. Pulsen steg utvilsomt et par små hakk.

Et nytt løfte om at det nå bare var noen minutter igjen, ble fulgt av en ny halvtime uten at noe skjedde. Så; etter en time og 15 minutter ble døra åpnet.

Grupper på 10 og 10 skulle ut. Ledsaget av væpnet politi foran og bak gruppa. Jeg var nummer 11 og måtte vente. Jeg overhørte kapteinen inne i cockpit. Døra var helt åpen. Han snakket med myndighetene. Trolig politiet. Han var rolig og avmålt, akkurat som resten av crewet.

Var vi i fare?

Så var det vår tur. Vi gkk gjennom snøen mot terminalen. Der inne måtte vi ta av sko og jakker. De ble gjennomsøkt. Tester av hender og midje ble analysert. Ingen rester av eksplosiver, så jeg fikk rusle videre. Til ID-sjekk og fototaking. Joda, jeg var meg og jeg var ombord. Men ingen terrorist.

Så havnet vi inne i avgangshallen i utenlandsavdelingen. Der ble alle samlet.

Omlag tre timer etter at flyet landet var alle passasjerer sjekket og vi kunne endelig dimitteres. Uten verken koffert eller håndbagasje. Alt var innelåst i flyet frem til bombegruppa fra Oslo skulle gå over flyet senere på kvelden.

Så langt alt vel. I den forstand at vi følte at hele situasjonen ble tatt på største alvor. Vel hjemme kom likevel spørsmålene. Hadde vi vært i reell livsfare? Kunne flyet blitt sprengt i lufta på vei nordover? Kunne alt gått galt mens vi satt ombord i Alta og ventet og ventet?

Trusselen skal ha kommet inn mellom klokken 10.30 og 11. Da hadde vi fortsatt en times flytur foran oss før landing i Alta. Hvis man virkelig trodde at det var en bombe ombord, hvorfor nødlandet vi ikke et sted langs ruten nordover? Hvorfor ble vi sendt videre til Alta hvor det snødde tett, sikten var elendig og faren for at vi måtte sirkle over Alta er periode var stor?

Hvorfor ble vi sittende?

Og hvorfor måtte noen passasjerer og mannskap sitte i flyet i over to timer dersom det ble mistenkt at det faktisk var en bombe i kabinen?

Det ble opprettet en sikkerhetssone rundt flyet i Alta på 400 meter. Men drivstofflageret på flyplassen skal visstnok bare være 200 meter unna. Øvrige passasjerer, journalister og hvem som helst andre kunne stå inntil stålnettingen mellom bilparkeringsplassen og rullebaneområdet, bare 150 meter fra flyet, og titte på hva som foregikk. All flytrafikk til og fra Alta lufthavn ble stengt, men et Widerøe-fly fikk plutselig lande omtrent samtidig som evakueringen av passasjerene var over. Også dette flyet var godt innenfor sikkerhetssonen på 400 meter.

Om kvelden ble mobilnettet i hele Alta slukket når bombegruppen gikk inn for å undersøke flyet. Hvorfor ble ikke det gjort mens vi passasjerer satt ombord hvis faren for fjerndetonering med mobiltelefon var reell?

Planen

Det er lett å se at slike aksjoner, hvor flere instanser skal jobbe sammen, blir saktegående og prosedyretunge snegler. Hadde bomben gått av, så hadde ingen i ettertid kunne sagt at den største suksessfaktoren under slike terroroppdrag er en kontrollert evakuering.

Slik forsvarte nemlig politiet seg overfor media dagen etter.

Jeg har forøvrig stor forståelse for at politiet sa blankt nei til media som ville sende direkte fra lufthavnen. Faren for at en terrorist kan følge aksjonen i sanntid, kan ikke forsvare medias samfunnsoppdrag. Å gi sprute gale mennesker øyne rett inn i en situasjon hvor livet til 100 mennesker står på spill, viser hvor tøffe beslutninger også media må tørre å ta.

Farer som beskrevet over kan enkelte ganger føre til at politiaksjoner blir for kontrollert. Og hadde bombegruppen kommet over en bombe under sitt søk i flyet, hadde nok politiet fått gjennomgå. Men fordi det gikk bra, så var alle feilene kanskje ikke så alvorlig likevel?

Neste gang ligger det kanskje klar en plan for Alta lufthavn, hvor alle disse momentene kan løses før passasjerene begynner å bli redd for om noen kommer for å redde dem.