Piskens nådeløse sveip

– Vi har verken sett pekefinger eller trussel om utkastelse denne gangen, skriver Rolf Edmund Lund i denne kommentaren.

Illustrasjonsbilde  Foto: Vidar Ruud / NTB scanpix

kommentar

Ap-representanter trygler om å slippe partipisken når det skal stemmes over fellesnemnd i fylkestinget i dag. Det er visstnok grusomt å stemme mot egen overbevisning.

Den samme refleksjonen hadde neppe vært der om styrevedtaket i Finnmark Ap hadde vippet i favør av aksjonistene, som vil ha rettssak og aller helst sabotere Finnmarks medvirkning i en sammenslåingsprosess. Da hadde antydninger om utroskap blitt møtt med inkvisatorisk raseri. Facebook-sida til ForFinnmark hadde vært tapetsert med ufinheter.

For oss som klarer oss utmerket uten pisk, er det faktisk mulig å leve seg inn i dette følelsesregisteret, men i Arbeiderpartiet er prinsippet og partijustisen tilnærmelsesvis hellig. Det er så innarbeidet i blodstrømmene, at vararepresentant på fylkestinget, Robert Wilhelmsen, gikk fullstendig bananas i et intervju med iFinnmark nylig. Det skjedde etter at Geir Ove Bakken slet med sivil ulydighet mot intet mindre enn tre stortingsvedtak og fikk støtte fra veteran Kåre Simensen.

Wilhelmsen var ifølge iFinnmark forferdet og oppskaket og ville lempe Bakken ut av partiet.

– Hvis han bryter med gruppa, må han ta sin hatt og gå. Nok er nok. I Ap er det demokratiet som gjelder; man stemmer etter det flertallet er enige om, sa Wilhelmsen og fikk like etter støtte fra superveteran Arne Pedersen, som heller ikke var nådig mot hovedutvalgslederen fra Alta. Den ruvende stillheten i partiets grunnfjell tyder på at mange nok nøyde seg med å nikke anerkjennende til den barske beskjeden.

Spørsmålet er om Wilhelmsen & Co. er like oppgitt over meningsfeller i fylkestingsgruppa, som nå ber tynt om å slippe å følge flertallet i stemmegivingen. Vi har ikke registrert at den samme advarende pekefingeren er i drift eller at trusselen om utkastelse tordner i det offentlige ordskiftet. Partiprinsippene kan være gode å ty til når det trengs for å ramme meningsmotstandere, men kan være like behagelig som et klamt judaskyss når bumerangen treffer deg i bakhodet.

Rolf Edmund Lund

Ansvarlig redaktør

Altaposten