– Et demokratisk samfunn er avhengig av ledere og ansatte som våger å ytre seg

– Man må hele tida ha for øye at allmennheten har et informasjonsbehov, skriver Bjørnar Mjøen.
kommentar

Lederne skal i kraft av sin stilling være lojal i forhold til skole- og barnehageeiers budsjettdisponeringer og vedtatte satsinger. Men lederne skal også være lojale i forhold til personalet og elevene. I prosesser fram mot fattede vedtak, må det råde full åpenhet og bred tilgang for ytringer i forslag som foreligger før vedtak er fattet. Er demokratiet på vikende front i det moderne arbeidslivet, og hvorfor klarer ikke vi som profesjonsutøvere å skille mellom lojalitet og lydighet?

I møtet med barnehagebarn, elever og foresatte understreker blant annet lærernes og ledernes profesjonsetikk at «Vi har ansvaret for tillitsfull samhandling med dem vi jobber for og med. Vår lojalitet ligger hos barnehagebarn og elever for å fremme deres beste. Sannferdig formidling av kunnskap og faglig god tilrettelegging er avgjørende.»

Ytringsfriheten er en menneskerett og en grunnlovsfesta rettighet for den enkelte gjennom Grunnlovens § 100. Den skal gå foran lojalitetsplikt mot arbeidsgiver. Innskrenkninger i ytringsfriheten for ansatte må begrunnes særskilt for eksempel i lovbestemt taushetsplikt om noens personlige forhold.

For barnehage og skole som samfunnsinstitusjoner poengterer profesjonsetikken at «Vi er forpliktet på verdiene i barnehagen og skolens samfunnsmandat, slik disse gjennom demokratiske vedtak er nedfelt i lov og planverk. Den enkelte barnehagelærer, lærer og leder deler profesjonens ansvar for å fremme barnehagen og skolens formål.»

Sivilombudsmannen skriver i en uttalelse om regulering av ansattes ytringsfrihet at «offentlig ansatte har et vidt spillerom – både i form og innhold - for offentlig å gi uttrykk for sin mening, også om eget arbeidsområde og egen arbeidsplass. Sivilombudsmannen begrunner viktigheten av at offentlig ansatte bruker ytringsfriheten: «Ansatte vil kunne ha spesiell kompetanse, innsikt og erfaring knytta til arbeidsforholdet. Det vil ofte være i egenskap av å ha førstehånds kjennskap til området, at den ansattes ytringer har betydning i den offentlige debatten.

Det er bare ytringer som på en illojal måte skader arbeidsgiverens interesser som rammes av lojalitetsplikten. 

En forutsetning for at det skal kunne reageres på en «frimodig ytring» er at ytringen har medført en åpenbar risiko for skade på arbeidsgiverens interesser.

Man må hele tida ha for øye at allmennheten har et informasjonsbehov. Det er naturlig at kommunalt tilsatte deltar i den offentlig debatt på sitt arbeidsområde. De er profesjonsutøverne som kan fortelle om konsekvensene av foreslåtte politiske vedtak i skolen eller i barnehagen. Munnkurv på de ansatte betyr struping av informasjonstilgangen for allmennheten, til de folkevalgte generelt og til det politiske mindretall spesielt. Det er uheldig å nedprioritere den politiske debatt til fordel for lydighet og effektive beslutningsprosesser.

Bjørnar Mjøen, fylkesleder

Utdanningsforbundet Finnmark