Kjære alle sammen.

Først vil jeg si tusen takk for at jeg får lov til å komme hit i dag og holde tale for dere.

Siden jeg bruker store deler av livet mitt på å henge med hvite menn i dress som pusher 50. Så sleit jeg med å finne på hva jeg skulle si til dere. Men så slo det meg at jeg kunne se Skam for å finne ut av det. Så jeg har sett Skam siden i går og brukt hele natta på 4 sesonger. Til dere foreldre her så vet dere ikke hva dere går glipp av, min oppfordring blir til dere å se på Skam, så forstår dere mye mer!

Etter 13 års skolegang er dere snart ferdige. Og mange av dere skal ut i livet alene for aller første gang.

Det første jeg merket når jeg flytta ut hos mamma og pappa var at skittentøyskurven ikke tømmer seg selv, og at det plutselig kunne mangle klær i skapet. At oppvasken ikke forsvinner på en mystisk måte. Og at man ikke kan handle lunsj på Finnmark Kjøtt hver dag.

Jeg er helt sikker på at dere greier å ta vare på dere selv. Kanskje slurver dere litt med oppvasken, men det kan jeg til og med bekrefte at en fylkesvaraordføreren også gjør.

Det jeg kanskje er mer bekymret for er hvilke forventninger og krav dere setter til resten av livet.

I Ungdata undersøkelsen for Hammerfest sier 11 prosent av alle ungdom at de føler seg deprimert og 29 prosent av alle jenter på VG3.

Jeg vet ikke om jeg har svaret på hvorfor det er slik. Men jeg tror at det handler kanskje litt om at man føler at man ikke strekker til. At man hele tiden skal virke og ha det perfekte liv. At man bestandig skal søke etter evig lykke. Og at vi ser bloggere, kjendiser og folk på Instagram som lever i en regissert verden som ikke finnes. At sola skinner inn i store slott, som ingen bor i.

La meg være litt personlig. Jeg tror jeg brukte store deler av ungdomstida mi på å føle frykt, være redd og usikker. Jeg hadde og har fortsatt angst. Angst for å ikke være bra nok. Angst for å ikke prestere bra nok. Angst for å gå i gangene på skolen. Angst for å ikke leve lykkelige liv. Gå rundt hele tiden å være redd og føle frykt.

Også sier noen av dere sikkert: «men faen Tarjei, du har jo valgt helt totalt feil yrke. Hvor man bestandig må holde taler, snakke med folk og alltid være i søkelyset.» Det er jo også litt sant og et jævlig godt poeng.

Men utfordringer kan vinnes. Om jeg har angst så skal ikke det stoppe meg fra å leve det livet jeg vil. Og man kan overvinne sin frykt. Jeg lærte at mot ikke var fravær av frykt, men seieren over den. Den modige er ikke den som ikke føler seg redd, men den som beseirer frykten.

Etter hvert så har jeg også skjønt at man ikke trenger å bruke hele livet sitt på å lete etter lykken. Da tror jeg dessverre at man blir å lete lenge. Jeg tror heller det er viktigere at man gir litt mer faen og ikke vente på noe som kanskje kommer, men heller leve litt mer her og nå. Så tror jeg også man vil få det bedre.

Livet vil ikke bestandig være enkelt. Livet vil av og til ta vendinger vi ikke kan styre og som vi ikke kan velge selv. Livet kan være vekslinger mellom det fantastiske og det tragiske. Der har jeg selv fått erfare. Poenget mitt er at ingen av oss som bare kommer til å møte bare solskinnsdager. Og oppigjennom må man også ta valg. Kunsten e og ta valg også stå for det i ettertid. Vi gjør også av og til valg som er feil og heller ikke helt bra. Da gjelder det å lære av de feilene.

Det var som en vis mann på Paradise Hotel en gang sa:

«Livet er et lære, man må alltid lære».

Det er som avdøde Professor Per Fugelli sa:

«Livet er ikke perfekt, uten feil og Faenskap. Vi må godta oss selv og hverandre som medfødt feilvare».

Godta at du er medfødt feilvare. Slik er vi alle. Med plusser og minuser. Styrker og svakheter. Lys og mørke. Og samtidig bry seg litt mindre med bagateller og uvesentligheter. Og at det man er og gjør er godt nok.

Og kommer det mørke og tunge dager så har hvert fall jeg erfart at det blir bestandig bedre. Og litt humor og latter har heller aldri gjort nå skade. Humor og latter har gjort meg overbevist om at livet har lyset og gleden som mål, ikke tristheten og mørket.

Følg drømmene deres. Utforsk. Vær åpen for nye mennesker. Ha tro på dere selv. (Faren min sa bestandig at jeg kunne bli var jeg ville, til og med en flyplass, nå vet jeg ikke helt hvordan jeg skal tolke det) Og husk at utfordringer alltid kan overvinnes. Jeg er helt sikker på at dere kommer til å få leve gode liv også dere og at dere kommer til å være gode ambassadører for Hammerfest og Finnmark.

Og til sist, husk at livet vil være fullt av flekker og feil. Seire og nederlag. Liv og død. Livet vil være både de mørke dagene og de lyse. Sånn kommer det alltid til å være. Vi må godta vår smerte. Forandre på det vi kan. Og le av resten. Dere lever i det tryggeste sekundet i historien. På det tryggeste stedet på kloden. I verdens beste land å bo i. Nyt det!

Da er det bare for meg og ønske dere lykke til videre og tusen takk for meg.

Av fylkesvaraordfører

Tarjei Jensen Bech