I anledning min kommentar i Altaposten fredag 24. november, der jeg tar for meg Alta Aps vinglete engasjement i saken om sykehusutredning i Vest-Finnmark, slo jeg SV i hardtkorn med Ap i en setning.

Det gjaldt det jeg oppfatter som en intens motvilje mot Venstre, fra i hovedsak Ap, men også tildels fra SV, som har hengt i skjørtekanten til Ap i svært mange saker. At Otto Erik Aas reagerer og mener at jeg dermed gir SV skylda for sakens uheldige utvikling som han sier, er bare å beklage. Jeg innrømmer gjerne at det kan virke misvisende at SV på generelt grunnlag skal  ha ansvar for at vi venter forgjeves på sykehusutredning.

Alta SV har nemlig ofret mye for å bevise sitt standpunkt i sykehussaken og stilt seg bak egen befolkning når det kommer til kravet om utredning. De har gått så langt som til å nekte å drive valgkamp for partiet, og Tommy Berg trakk seg sågar fra stortingslista i protest mot partiets motvilje mot en konsekvensutredning.

Det er selvfølgelig mange partier som bør stå til rette for manglende ryggrad i spørsmålet. Det er nærliggende å klipe Høyre som sitter med makta, med selveste helseministeren. Vi har en statsråd fra Båtsfjord som har vært åtte år på tinget uten å følge opp sine løfter. Frank Bakke Jensen, som i 2013 sto sammen med Laila Davidsen og forsikret om at han stilte seg bak Høyres egen programformulering fra 2011 som lød slik: «Høyre vil kreve nødvendige og objektive utredninger før helseinvesteringer, slik at dagens og fremtidens behov sikres på best mulig måte». Nå har Bakke Jensen tydeligvis løpt fra både programmet og uttalelsene, samtidig som han hevder at det har vært gjort en utredning. Hvor den utredningen eventuelt ligger, er det ingen av oss som har sett snurten til.

Vi håper i det minste Marianne Haukland følger opp holdningen til Laila Davidsen, som har stått på barrikadene for sine velgere.

Når dokument 8-forslaget, fremmet av Venstre, som har stått fjellstøtt på at Nærsykehuset er en gedigen bløff, skal stemmes over på fredag, er det to partier det hele hviler på. Ap og Høyre. Jeg har allerede foreslått at Alta Ap kan ta kollektiv utmelding, om partiet stemmer nei sentralt. Spørsmålet er hva Høyres lokale representanter våger å gjøre, nå som de faktisk besitter maktposisjoner.

Frp bør under alle omstendigheter innfri. De sitter jo med jokeren. At de vil stemme for dokument 8-forslaget er klart, men skulle dette ikke gå gjennom, hvilket vel skal godt gjøres, så har de en hel regjering de kan velte. Om de mener saken er så viktig som det Terje Søviknes så tappert fremstilte det fra rullestolen på torget i Alta 26.august. For Bengt Rune Strifeldt holder det ikke å  komme hjem fra stortinget å si at «vi prøvde». Her må varene leveres som avtalt, ellers kan det være «game over» ved kommunevalget om to år.

For de som sitter med en følelse av at politikerne har vært mest opptatt av å krangle seg imellom de siste årene, kan jeg vel bare underskrive på at jeg sitter med den samme følelsen. Hadde man klart å samles, og tåle trynene  på hverandre, så kunne det kanskje vært de folkevalgte, og ikke folket selv, som hadde styrt prosessen. Forhåpentligvis i havn.

Når myndighetene har bestemt at det skal investeres flere milliarder i nytt sykehus i Hammerfest, så nytter det lite å prøve å rappe halve sykehuset i tolvte time. Det blir som å love noen en Ferrari, for så å komme å si til vedkommende, når han står med bilnøkkelen i hånda. «Beklager, men den her karen som bare har en Lada, vil også ha en bedre bil. Så da blir det heller en Toyota på dere begge».

Det er klart det blir bråk av sånt.

Nei, hadde man latt være å stå med lua i hånda og nikke og bukke til alle som i alle år har sagt at det bare er mulig med ett sykehus i Vest-Finnmark, så kunne man krevd konsekvensutredning for flere år siden. Og fått det. Men når alle drar i hver sin retning, kommer man som kjent ingen vei.

Hanne Larsen

Journalist i Altaposten