Helse Nords direktør Lars Vorland har lært masse etter å ha deltatt på Pasientsikkerhetskonferansen i Tromsø denne uken. Han har lært såpass mye at han synes det er på sin plass å sende ut et uformelt «fredagsbrev» der han deler av sin nyervervede kunnskap.
Her trekker han frem «pasientens erfaringer» som særs inspirerende, sånn at Helse Nord kan gi et bedre tilbud. Han slår også fast at «trygghet når en kommer i kontakt med helsetjenesten forventer vi».
Men vet du hva, Lars? Jeg, en småbarnsmor bosatt i Finnmarks største by, føler meg ikke spesielt trygg på at du stiller opp for meg når jeg trenger det.
Du er i ferd med å fjerne det lille minimumstilbudet som vi finnmarkinger har; nemlig ett av de to ambulanseflyene som står stasjonert i Alta.
Fly som kan lande på alle småflyplassene, i nær all slags vær og med et fantastisk helsepersonell, som står klar til disposisjon for innbyggerne lengst nord.
I stedet mener du vi bør være takknemlig for at Helse Nord «styrker» beredskapen når dere gir oss et jetfly. Oi, ja, det hørtes jo veldig fint og flott ut det. En jet basert i Tromsø er nok verdt å vente på, selv når minuttene blir så dyrebare. Vi er vant til avstander vi. Det er vel ikke så langt å kjøre med ambulanse fra Kjøllefjord til nærmeste sykehus. 34 mil. Det går sikkert fort, det.
Her i Finnmark har Gørill Godvik startet en folkeaksjon der kravet er soleklart: Vi nekter å gi slipp på de to ambulanseflyene vi har.
I neste uke kommer du og Helse Nord-delegasjonen til Hammerfest for å orientere om den framtidige flyambulansesituasjonen i Finnmark. Den framtiden er ikke særlig lys. Jeg tror heller ikke det er mye som kan få deg og helseforetaket til å forandre deres mening.
Men jeg ber deg i alle fall om dette: I stedet for å sitte på en eller annen konferanse i Tromsø, kan du ikke heller ta deg en tur innom Facebook-gruppa til folkeaksjonen? Da kan du få et lite innblikk i hvor livsviktig ambulanseflyene var da Lene fikk levertransplantasjon på Rikshospitalet. Eller Morten, som ble hastet til UNN med hodeskader etter en scooterulykke og Jeanetts datter som sluttet å puste rett etter hun ble født. Eller 25 år gamle Monika som var alene hjemme med sin 3,5 måneder gamle sønn da hun plutselig fikk et illebefinnende. Alle disse historiene har heldigvis en lykkelig slutt. Takket være flyene.
I skrivende stund er vi over 11.000 medlemmer i folkeaksjonsgruppa. Men vi har plass til én til.
For som du selv sier: Til slutt er forbedringsarbeid et lederansvar.
God helg.
Merete Reginiussen
journalist, Mediehuset Altaposten