Folketallet i Alta har steget jevnt og trutt i flere tiår. Etter tredje kvartal har vi passert 18.000 innbyggere og får stadig nye utfordringer, både når det gjelder albuerom og tjenestetilbud.

Den unge befolkningen sørger for positive fødselstall. Vi tror ordfører Geir Ove Bakken har rett i at gode oppvekstvilkår i Nordlysbyen gir ekstra motivasjon for å stifte familie. Kommunens oppgave blir å holde fokus på viktige tjenestetilbud som gjør at ungdommen vil satse på hjemmebane. Det handler om alt fra barnehagetilbud til boligtomter, men også en offensiv næringspolitikk. Like viktig er det å sikre byen gode kompetansearbeidsplasser, som gjør at finnmarkingene vender tilbake etter endt utdanning.

Mye vil også stå og falle på Altas evne til å være interessant, også utenfor arbeidsmarkedet. Trivsel har blitt stadig viktigere, og da gjelder det å videreutvikle Altas omfattende kultur- og foreningsliv. På frivillig basis gjøres det mye godt arbeid, men vi tror også tiden er inne for å utforme et kulturpolitikk som tar nye næringer på alvor.

Mens Alta må sies å ha et hyggelig problem, er situasjonen langt verre i mange av kystkommunene. Fraflytting og lave fødselstall er selvfølgelig ikke noe nytt, men det er opplagt at en fortsett avfolking vil få betydning for Finnmarks fremtid. Det er kanskje på tide at regionalpolitikerne tar en breddedebatt på disse utviklingstrekkene, blant annet i forhold til hvordan en slik utvikling skal møtes de neste tiårene. I Finnmark har vi kanskje ikke vært spesielt god å samarbeide over kommunegrensene, spesielt når en lokaliseringssak står på dagsorden, men vi tror det kan bli helt nødvendig å løfte blikket fra navlen. Hvorvidt dette innebærer kommunesammenslåinger er usikkert, men det er mye som tyder på at småkommunene trenger med muskler for å møte «lekkasjen» i folketallet. Uten at man klarer å «holde» på ungdommen, ligger det i sakens natur at mange bygder svinner hen.

Det er en stor overraskelse at Snøhvit ikke har hatt særlig positiv innvirkning på befolkningstallene i Hammerfest. Spørsmålet er imidlertid hvordan tallene ville vært uten Snøhvit. På 1990-tallet var det nemlig betydelige minustall i protokollen. Videre tror vi nok prisnivået på boliger spiller inn, og at dette kan gi vekst og muligheter for nabokommunen Kvalsund, som tross alt ikke ligger mer enn tre mil unna.