Åpent brev til regjeringen
I Hurdalserklæringa står det svart på hvitt at regjeringa skal: «Sikre lavere priser og flere avganger på kortbanenettet. Målet er en halvering av prisene på FOT-rutene.» Vi mener at en reduksjon i gjennomsnittsprisen på FOT-rutene med 50 prosent er billig og effektiv distriktspolitikk. Det vil være et godt svar på den enorme frustrasjonen over flyprisene i nord både både fra privatreisende, næringsliv og offentlig sektor.
Om kort tid legger regjeringen de såkalte FOT-rutene på kortbanenettet ut på anbud for perioden 2024 til 2029. Da bestemmes rammeverket for hvordan prisene blir de neste fem årene. Den første uka etter nyttår var de fleste regionrådene i Nord-Norge samlet for å diskutere framtidens transportløsninger og flyprisene stod høyt på agendaen. Og det er avgjørende at landsdelen samlet står på for at løftet om halvering av prisene på FOT-rutene holdes.
Regjeringen har i høst fått utredet hvordan FOT-ordningen bør se ut. Rett før jul ble utredningen lagt ut på høring, og ca. 30 aktører sendte inn svar. I all hovedsak var dette fylkeskommuner og kommuner. Bare en håndfull av svarene ga konkrete innspill knyttet til prisløftet. De fleste var mest opptatt av egne flyruter og setekapasiteten på disse. Men det er grunn til å frykte at det ikke kommer til å bli vesentlige endringer i antall FOT-ruter og heller ikke kapasitet. Derfor mener vi at det er prisløftet vi må fokusere på. Det er flyprisene som betyr noe for vanlig folk og næringsliv. Det er flyprisene som kan bidra til få folk til å flytte til landsdelen og få folk til å bli.
I dagens FOT-ruteordning har staten satt en makspris på billetter for de ulike rutene på kortbanenettet. I 2020 varierte disse maksprisene i Nord-Norge fra 2236 kroner for en reise mellom Mo i Rana og Trondheim, ned til 863 kroner for en reise mellom Hasvik og Hammerfest. Det er stort sett avstand som styrer disse maksprisene. Widerøe selger en stor andel av billettene til en lavere pris enn dette. Den gjennomsnittlige prisen ligger på mellom 50 og 70 prosent av maksprisen på de ulike rutene. Widerøe kan opptre som monopolist på stort sett hele kortbanenettet. Konsekvensen av dette er at prisene blir høye og at flyene går med mye ledig kapasitet. I Finnmark brukes ikke mer enn 30% av setekapasiteten, men gjennom året varierer den såkalte kapasiteten ganske mye.
Når regjeringen lover en halvering av prisene, må det tolkes slik at det er gjennomsnittsprisene det er snakk om. Dette er viktig fordi en halvering av maksprisen – i stedet – fort leder til at en svært stor andel av billettene blir solgt til nettopp makspris. Da får ikke vanlige folk nødvendigvis noe særlig lavere billettpriser når de skal på ferie eller besøke familie andre steder i landet. Gjennomsnittsprisene kappes da langt mindre enn med 50 prosent.
Det er derfor svært viktig at det nye rammeverket for FOT-rutene fra 2024 legger et tak på gjennomsnittspriser på rutene, ikke på maksprisene. Vi kan frykte at både samferdselsdepartementet og flyselskapene vil kvie seg mot en slik løsning fordi der er krevende å forvalte et slikt rammeverk, men den jobben er håndterbar.
Den nevnte utredningen anslår at det vil koste staten mellom 350 og 519 millioner kroner per år å redusere gjennomsnittsprisene på FOT-rutene i hele landet med 50 prosent. Dette kostnadsanslaget hviler på kartlegginger av hvor mye etterspørselen etter flybilletter øker når prisene kappes. Her kan det stilles spørsmål fordi anslaget hviler på innsikt om virkningen av ulike flypriser mellom Norge og utlandet. Men i det markedet er prisene allerede lave og da blir folks prisfølsomhet langt mindre. Vi mener at flyselskapet som får anbudet vil få langt flere reisende med et priskutt og da er det god grunn å forvente at kostnaden for staten blir markant lavere enn anslått. Å redusere gjennomsnittsprisen på FOT-rutene med 50 prosent er derfor både billig og effektiv distriktspolitikk.