Regjeringen er opptatt av beredskapen og befolkningsøkning i nord. Vi vil derfor spørre, hvorfor er regjeringen ikke interessert i å gjøre noe for å holde liv i samfunnene, folkene og beredskapen som allerede finnes i nord

Stortinget har vedtatt en kvotemelding hvor de ikke ønsker å gi noe mer kvoter til kystfiskerne og de gjør heller ingenting med leveringsplikten. Nettopp disse tingene er blant grunnlaget for bosetting i kystsamfunn, akkurat som Riksrevisjonen har påpekt. Vedtaket påvirker samfunn direkte, fordi mer kvoter og leveringsplikt er tiltak for nettopp samfunnsbygging, tilflytting og befolkningsøkning, som gjennom års feilslått kvotepolitikk har ført til det motsatte.

Leder Beatrice Iren Fløystad i NSR skriver om den vedtatte kvotemeldinga. Foto: NSR

Det er lett gjennomskuelig at vi har styresmakter som ikke verdsetter de næringene som har sysselsatt folk i nord gjennom århundrer og som har sørget for bosetting og trivsel i nord. Dette betyr at grunnlaget for å livnære seg langs kysten forsvinner, og med det forsvinner også folk og kultur.

Regjeringen ønsker nok at folk skal ligge stille i båten og bare akseptere situasjonen. Dette fungerer kanskje når det er stilla, sola skinner og det ikke er vind. Men livet i nord leves ikke bare i godværsdager, men hele året, i regn, vind og tåke, så vel som de solfylte dagene.

Vi ser nå at mange ser over ripa at fjorden tømmes for folk, de ser fisken som snurpes opp av de med større båter og tas med til andre steder. Og snart ønsker regjeringen at fjellene rundt fjordene fylles med vindturbiner og gruver, fordi det visstnok gir inntekter og bolyst, for hvem?

Vårt utgangspunkt er at fisken i havet er en av de viktigste materielle forutsetningene for overlevelsen for den samiske kulturen. Norge har folkerettslige forpliktelser for at sjøsamisk kultur skal ha utviklingsmuligheter.

Opprettelsen av NSR i 1968 var også begrunnet med behovet for styrket kamp for samenes rett til fiske (sjøsamenes fiskerettigheter), der rettighetene til fiske var knyttet til samisk kultur i fjordene og på kysten. En stor del av den samiske befolkningen har hatt havet som sitt viktigste livsgrunnlag, men denne tilgangen har blitt sterkt begrenset i nyere tid med det kvoteregimet som ble innført på 1990 tallet.

Sannhets- og forsoningskommisjonens rapport har et eget kapittel der både kvotepolitikken og andre politiske virkemidler beskrives og viser hvordan dette har forsterket en utvikling der samiske fiskere i kyst- og fjordstrøk har måttet sette båten på land. Det har altså vært en rekke politiske vedtak som i sum har virket fornorskende, lenge etter at den offisielle fornorskningspolitikken ble formelt avsluttet. NSR og andre organisasjoner advarte myndighetene nettopp mot en slik utvikling allerede på slutten av 1960-tallet.

Denne politikken er også stadfestet av Riksrevisjonen i april 2020 Undersøkelse av kvotesystemet i kyst- og havfisket. Endringene i kvotesystemet har bidratt til å utfordre sentrale fiskeripolitiske prinsipper. “Det er alvorlig at summen av endringene i kvotesystemet har fått, til dels utilsiktede, negative konsekvenser for fiskeriaktiviteten i mange kystsamfunn.”

Kystfiskeutvalgets rapport stadfestet kystbefolkningens rettigheter til fiske. Flere tungtveiende argumenter gjør at vi i NSR har store forventninger til en annen retning i fiskeripolitikken. Det er etter vårt syn en stor mangel i vedtatt melding at denne ikke behandler samenes rettigheter på en grundig måte. Det har heller aldri vært gjennomført tilstrekkelige grep for å rette opp i den urett som er gjort mot de minste fiskerne i de samiske områdene i forbindelse med lukkingen av torskefiskeriene rundt 1990.

Vedtatt kvotemelding har unngått å behandle eller nevne de grunnleggende spørsmålene om samiske historiske rettigheter til fisket og hvordan disse vil ha betydning for overlevelsen til fjord- og kystsamisk befolkning for framtiden. Samenes rettigheter til kultur jmf SP27 gjelder også samer på kysten og i fjordstrøk. NSR mener videre at den vedtatte kvotefordelinga ikke vil yte tilstrekkelig rettferdighet for den samiske befolkningen, og at avsetningene til fjord- og kystfiskerne må være atskillig større for å sikre en framtidig livskraftig samisk bosetting langs kysten.

NSR ligger ikke stille i båten, fordi dette er for viktig til å la det seile forbi. Regjeringen og Stortinget kan fortsatt redde kystsamfunnene og den sjøsamiske kulturen i nord, fordi i dårlig vær bør man snu skuta.

Beatrice Iren Fløystad

Leder NSR