Vi har ikke noe i mot debattprogrammer som får argumentene til å fly vegg i mellom, men av og til kan det være greit å høre refleksjoner som varer i mer enn ti sekunder, før den bryske avbrytelsen fører oss tilbake til start.
Dette er en hyllest av NRK-teamet nord i landet som sørget for fire timer debatt i helgene, uten at kaffen havner i vranghalsen og i god tid før adrenalinet er i stand til å nå kokepunktet.
Programlederne Arne Egil Tønset, Morten Kræmer og Sigrid Agnethe Hansen i Helgemorgen har klart å finne balansegangen mellom florlette temaer og tunge sakskompleks, designet for å løfte kunnskap og ordskifte ut av søla. Alt trenger nemlig ikke være forbeholdt lekegrinda når det dukes for debatt.
Et utmerket eksempel var helgens sending, der Helgemorgen brukte en god halvtime på det svært omdiskuterte Taliban-besøket og Norges rolle som fredsmegler.
De som mente det var et umusikalsk opplegg med privatfly og ståhei i full offentlighet, fikk bryne seg på de som mener dette er en prisverdige rolle fra Norge, men uten noen form for rop og skrik.
Som i alle andre debatter, er det viktig å spore opp motsetninger og ulike ståsteder, men verden har en tendens til å være mer grå enn som så.
Fredsnasjonen gjør en jobb de fleste setter pris på, men form og regi har enorm betydning. Så er det i Norges interesse å ha en stabil klode, samtidig som det må være en verdi å igangsette prosesser som kan forhindre krig og hungersnød.
I programmet klarte man å forene afghanske stemmer med innspill fra eksempelvis Iver B. Neumann fra Frithjof Nansens institutt, Midtøsten-ekspert Hilde Henriksen Waage, professor Benedicte Bull og tidligere spesialutsending Kai Eide.
Om det er tilfeldig vet vi ikke, men NRK-teamet i nord har funnet en debattform som passer til morgenrytmen, der kunnskap og meningsbrytning kan fordøyes til en kopp kaffe.
Ikke nok med det; det er på sin plass at det norske samfunnet kan ses fra utsiktstårn i nord. Vettet er nemlig godt fordelt.