Det er ingen overraskelse at LO har mest sans for samarbeid med Ap og SV, men makta må ikke bli så overveldende at LO underkjenner høstens regjeringsforhandlinger, som tross alt var basert på et stortingsvalg.

LO-leder Peggy Hessen Følsvik valgte under kongressen å tilkjennegi at hun ville ha SV med i regjeringen, men som de fleste fikk med seg i høst, var det en smule utfordrende for Jonas Gahr Støre å få både SV og Senterpartiet med seg i båten. Sikkert fordi han ikke hadde nevneverdig lyst til å havarere før jul.

Om det ikke hadde vært tydelig før, så ble det ganske så tydelig under forhandlingene at det var ekstremt stor avstand mellom SV og Sp, så stor at SV helt frivillig sa takk for seg.

Da ville det vært mer enn besynderlig om SV sånn uten videre skulle sitte med statsråder i Støre-regjeringen akkurat nå.

I lys av krigen i Ukraina og SV’s tøyelige spagat i synet på NATO, tror vi Jonas Gahr Støre skal klare å venne seg til at SV er på behørig avstand for øyeblikket. Selv om det sikkert er irriterende at SV til stadighet opptrer som en del av opposisjonen, er det antakeligvis å foretrekke.

Det faktum at Norge akkurat nå er en nøkkel for energiforsynlig i vakuumet etter russisk behov for rubler, gjør også at timingen for en SV-inntreden er  fullstendig virkelighetsfjern. Vi sliter også med å se at LO-kongressen er like bergtatt av SV som lederen. Her er nok rødtoningen litt mer forskjellig.

Vi tror LO også står seg en smule bedre ved å ikke være så til de grader i samme seng som Ap. Leder Følsvik avslørte nemlig at samarbeidet med Arbeiderpartiet er som å være i et forhold, selv om hun og statsminister Jonas Gahr Støre noen ganger er irritert på hverandre. Vi kan sikkert alle kjenne oss igjen i samlivets små utfordringer, men ønsket om å ha SV i fotenden gjør det nesten klamt, spør du oss.

Følsvik hadde tuftet sitt overraskende utspill med både Ap-lederen og SV-lederen, mens Sp-leder Trygve Slagsvold Vedum ble tatt på senga.

– Vi har ikke det samme samarbeidet med Senterpartiet, var begrunnelsen for den vrien. Noen vil til og med kalle det en hersketeknikk å holde den ene av to regjeringspartnerne i mørket.

Det eiendommelige er videre at Senterpartiet var krystallklar i forhold til sin foretrukne regjering, uten SV. Akkurat det er blant de tingene Sp neppe vil reversere frivillig.

At LO finner det naturlig å ha et fagligpolitisk samarbeid med SV om eksempelvis arbeidsliv og solidaritetsperspektivet er neppe nye toner, men det betyr ikke at partiet har en naturlig plass i en Ap/Sp-regjering. Det ble overtydelig etter valget.