Skyhøye strømpriser har satt myndighetenes energipolitikk på dagsorden. EØS-tilhengerne på Stortinget ser ut til å vedta å innlemme Norge i EUs energibyrå ACER gjennom EUs kraftpakke 3.

I mars kan den politiske kontrollen med «arvesølvet» bli overført til EU. Norske forbrukere, private som næringsliv, må forberede seg på kontinentale priser i fremtiden.

EUs målsetting for kraft (elektrisk og gass) er et sømløst marked hvor kraft kun sees på som en vare. Dette står i motstrid til Norges konsesjonslover for vannkraft som slår fast at «landets vannkraftressurser tilhører og skal forvaltes til beste for allmenheten».

Vi har i lang tid utvekslet strøm i et nordisk marked som har tjent nordiske forbrukere. Norge har et kraftoverskudd som kraftleverandører og allmenheten har tjent på. Med bygging av store strømkabler til kontinentet kan 50% av produsert elektrisk kraft eksporteres til et umettelig europeisk marked. Der strømprisen er dobbelt så høy som hos oss.

Ved å overlate reguleringsmyndighet og kontroll med strømnettet til ACER, importerer vi på sikt prisnivået i EU på permanent basis. I et sømløst marked vil avbøtende tiltak som regjeringen nå innfører bli oppfattet som konkurransevridende. I særlig grad for næringsvirksomheter. EU domstolen har avsagt flere slike dommer på dette området.

De siste ukene er det blitt et mantra som går igjen fra EØS tilhengere: «Vi har internasjonale forpliktelser». Hva disse består i er ikke kommet frem. Er det for at de er uenige at «arvesølvet» skal «forvaltes til beste for allmenheten»? Eller er det miljøforpliktelser? I all overføring av strøm er det krafttap. Jo lenger jo mere. Nærhet til kraftprodusent er god miljøpolitikk.

Vårt kraftoverskudd på 10% er som en dråpe i havet for EU og virker ikke inn på prisnivået der. Med elektrifisering av transport vil dette overskuddet minke. Vannmagasinene våre er nå halvtomme før vinteren er over. Kraftselskapene og staten har tjent uhorvelige summer. Bare staten har tjent ca. 30 milliarder til nå. Nå må vi importere mye strøm til høye priser. Mye av det belagt med co2avgifter (kull og olje).

Utenlandskablene ligger der og vil være et gjensidig supplement for kraftforsyning. Men er det ACER (EUs energiregulatorbyrå) eller norske myndigheter med NVE som skal ha det avgjørende ord hvordan elektrisk kraft skal reguleres og kraftnettet bygges og vedlikeholdes? Nå har EØS tilhengerne en mulighet til å bruke «handlingsrommet» ved å si nei til EUs tredje energipakke.

Kolbjørn Schanche

Leder av Tromsø Nei til EU