Har den siste tiden sett på hva som legges frem i statsbudsjettet, og sett reaksjoner fra alle de som blir rammet av denne endringene.

Da regjeringen Solberg gikk så kunne man forvente en eller flere snublesteiner i statsbudsjettet som de la frem.

Dagens regjering som består av Arbeiderpartiet og Senterpartiet, skulle det være vanlige folks tur. Folket, spesielt mange av dem som er på arbeidsavklaringspenger, ga de en stemme.

Og de fikk lovnader om reversering, slik at de ikke mister sine ytelse etter makstid, som ble redusert av Solberg-regjeringen fra 4 til 3 år.

Karensåret som flere kom til å oppleve som belastende med tap av AAP-ytelse og kun sosialstønad i året som kommer, gjorde at mange sov dårlig. Flere var bekymret over at de ikke kom til å få hjelp av Sosialkontoret ,da de var gift /partnerskap – og dermed kom ekteskapsloven inn som sier at du har gensidig forsørgerplikt overfor ektefelle.

Flere og flere skriver nå at de er bekymret for Solberg-regjeringens snubletråd, som er kutt i fribeløpet, 0,4G  eller 42.560 kroner, som uføretrygdet kan tjene før det skjer et kutt.

De reduserte fribeløpet fra 1,2 G ( 2013) til O,4G i den tiden de satt i regjeringslokalene .

Alle som har uføretrygd har en kompensasjonsgrad, denne bestemmer hvor mye du kan tjene før du får kutt. Mange har en kompensasjonsgrad mellom 40-95 % . Enkelt forklart har du 50 % kompensasjonsgrad,så trekker de 50 kr av hver 100 kr du tjener. Så skal det trekkes skatt av dette, reiseutgifter må tas med. Kanskje du ønsker å kjøpe en kaffe i lunsjen eller en kopp te. Noe som ofte koster alt fra 25-35 kroner.

Nå mener de i statsbudsjettet for 2022 ,at du skal trekkes halvt fra første krone du tjener. Altså har du en kompensasjonsgrad på 50%. skal du trekkes 25%, altså 25 kr fra hver 100 kr du tjener opp til 1,2 G (127,700 kroner).  Deretter avkortes det med kompensasjonsgrad for alt du tjener over 1,2G. Dette kuttet  er planlagt fra 01.01.2022.

Dette bekymrer mange. Flere skriver på sosiale medier både hos Aap-aksjonen, uføreopprøret mfl, at de i denne stund, skriver sine oppsigelse.

Det vil ikke lønne seg for dem å ha små verv i borettslaget, i lokalpolitikken eller som støttekontakt. Det skal lønne seg å jobbe, et mantra som regjeringen Solberg har snakket om i deres regjeringstid.

Hva skjer med de som har omsorgslønn for å passe på eget barn, mann, kone etc? Vil kommunene klare å finne boplass hvis for eksempel mammaen leverer sitt funksjonsnedsatte barn på kommune huset, eller sin begynnende demente mann?

Tror mange bør ta denne saken opp med kommunen de bor i,  slik at de kan ta dette opp med regjeringen og deres stortingsrepresentanter.

Med bensin- og dieselpriser på 19-20 kr, og lite kollektiv mulighet, er bilen eneste mulighet for å komme seg på jobben. Kanskje som her i mitt fylke Troms og Finnmark, så passer det ikke å reise kollektivt. Noen er kanskje på jobben sin i noen timer hver dag. Det er slik, statsminister Jonas  Garh Støre og finansminister Trygve Slagsvold Vedum, vi bor i et langstrakt land med varierte tilbud.

Der du er avhengig av å kunne få bruke bilen din for å komme seg til og fra legetimer, fysioterapeut-avtale eller den lille  jobben som du gjør etter hva helsa sier.

For den som har fått en uføretrygd, har vært gjennom undersøkelser av lege(r), spesialister, psykologer/ psykiatere og terapauter. Veldig mange møter hos Nav sin tiltaksbedrift mm. Som Nav sier: «Alle steiner skal være snudd, før det søkes om uføretrygd»

Vet dere det, kjære politikere, at den lille jobben kanskje betaler for litt ekstra god julemat, eller en ekstra fin julegave til barna?  Eller reparasjon av tenner, som har blitt skadet av mange år med medikamentbruk?

Nye briller, fordi de du har er ødelagt, eller at synet har forandret seg fra siste kontroll hos optiker. Den lille jobben den uføretrygdede klarer å gjøre, fjerner stress og bekymringer.

Flere sier at de må søke sosialkontoret om å få dekket dette. Mange vet ikke at Nav består av en kommunal del der sosialstønader, supplerende sosialstønad m.m går av det kommunale budsjettet. Noen ganger virker det som om politikken som føres, er tenkt for de store byene våre?

Men også at det gjelder for de med pluss 500 tusen i årslønn? Som uføretrygdet, så skjønner du at du må være «forsiktig med pengene», mange velger å flytte og kutte ned på levekostnadene. De bekymringen har du ikke når du tjener pluss 500 tusen årlig .

Helge Mikkelsen, Talvik