Fiskeriene har vært avgjørende for bosetting langs kysten i uminnelige tider og tallmaterialet i den ferske Nofima-rapporten viser hvilken formidabel fornybar ressurs vi har tilgjengelig i Troms og Finnmark.
Når vi debatterer matvaresikkerhet og beredskap er det lett å ta fiskeriene og havbruket som en selvfølge, men det handler om finstemt forvaltning, der bærekraft må være rettesnoren for uttak, forbruk og eksport.
Det skjer i tett samspill med andre nasjoner, blant annet Russland. Akkurat nå er det en stor utfordring, ikke minst for oss i Troms og Finnmark.
Veksten i oppdrettsnæringen har vært eventyrlig. Det fraktes tusenvis av tonn med laks og ørret til en verden som trenger mat. I Altafjorden er tre store selskaper i drift og det er ingen hemmelighet at det er behov for gjensidig tillit for at drifta skal være forenlig med de verdiene vi har i Altaelva og en nasjonal laksefjord. Det krever at fotavtrykket fra næringa må være minst mulig.
Næringa henter årlig ut opptil 15 milliarder kroner i Troms og Finnmark, blant annet med stor aktivitet i Alta og Hammerfest. Nofima og analysefirmaet Menon påviser i rapporten at det gir store ringvirkninger.
Næringa bør da også være opptatt av å skape aktivitet og bolyst rundt seg, enten det er å bruke lokale bedrifter og sponse sport og kultur.
Fiskeflåten i Troms og Finnmark har også hatt kraftig utvikling. Fangstverdien har økt fra omlag 1,6 milliarder kroner i 2003 til rundt 5,2 milliarder i 2020, viser rapporten.
Siden 2013 har veksten vært spesielt stor, noe som skyldes både kvoteøkning etter god forvaltning, men også etterspørsel som driver opp prisene. Dette viser hvor viktig det er med ansvarlig forvaltning.
Vi synes også det er positivt at lokale grundere ser muligheten i fisketurisme, men også her er det essensielt at det er åpenhet og samarbeid, slik at ikke kystflåten rammes.