Vardø videregående skole er en av de to skolene i øst som ble omfattet av vedtak om omstilling i fylkesrådet 21.12.21, der målet var at disse skulle sikres et bredt utdanningstilbud som skulle gi et stabilt elevgrunnlag på sikt. Prosjektet ble iverksatt i form av en «workshop» 28. april i Vardø, der ulike aktører inne skole og næringsliv deltok. Målet var å utvikle ideer til utvikling av skolen. Det framkom mange gode forslag og ideer på ulike tiltak og linjer som skal være med på å gjøre skolen mere attraktivt og robust for framtiden.

Det er da totalt uforståelig at det kun to uker senere framkommer forslag om å nedlegge ytterligere to klasser ved skolen: Vg1 Restaurant- og matfag og Vg2 kokk- og servitør! (Vg2 Baker og konditor og Vg2 Matproduksjon ble fjernet i samme vedtak 21.12.21 og er ikke lenger søkbar i fylket). Dette forslaget betyr altså at man fjerner et helt fagmiljø og yrkesfag fra skolen med et eneste pennestrøk!

Forslaget er katastrofalt, for både skolen og lokalsamfunnet! Begge linjene som er foreslått nedlagt, er nært knyttet sammen med Nasjonal sjømatlinje. Det arbeides med produktutvikling innen hav- og sjømatprodukter, og de arbeider sammen om felles prosjekter der hensikten er å øke interessen for sjømat og å utvikle kokkefaget. Prosjekter innad i kommunene som kan nevnes er: Samarbeid med sykehjem, Vardø skole og mat- og sjømat-uka. Det arbeides med å utvikle produkter innen lokalmatproduksjon blant annet rognkjeksrogn. Videre er det inngått et samarbeid med Tana videregående skole der tema er råvareutvikling/utnyttelse av hele råvaren. Restaurant- og matfag har i tillegg hatt ansvar for frokost- og lunsj-tilbud til alle elevene inneværende skoleår.

Det kritisk mangel på kokker og servitører i Norge. Vardø videregående skole har i mange år hatt et tett samarbeid med Varangerkokken hvor man i de siste årene har hatt utdannet flere fremragende kokker. Hvordan skal man ivareta næringslivets behov i framtida om man kun sitter igjen med et tilbud i hele Nord-Varanger?

Dagens skolepolitikk er destruktiv for små skoler og lokalsamfunn. Når linjer fjernes, er konsekvensene større for de små skolene enn for de store. Når smertegrensen etter hvert nås, forsvinner grunnlaget for skolens eksistens. Justering av tilbud og oppstart avhengig av søkertall fra år til år, og dagens krav til oppstart, 7/10, er ikke realistisk og bærekraftig med tanke på bevaring av distriktene i en tid med nedgang i folketallet.

I Hurdalsplattformen, som er plattformen for Jonas Gahr Støres regjering, ble det pekt på satsning på distriktene. Nordområdene og områdene i Øst-Finnmark ble spesielt nevnt i den nye stortingsmeldingen der distriktspolitikk og desentraliserte utdanningstilbud, og arbeidskraft, ble trukket fram. For å sikre bosetting i distriktene, må våre valgte fylkespolitikere ha «litt is i magen» og vente til revidert budsjett! Framtiden må sikres nå! Når tilbud og skoler legges ned, er de borte for godt!

Som tillitsvalgte i skolen savner vi også en langsiktig plan for de videregående skolene i Finnmark.  Hvilke tilbud og skoler skal eksistere i framtidens Finnmark? Både arbeidsgivere og politiker har et stort ansvar for å skape trygghet, forutsigbarhet både for ansatte og elever og å bevare kompetansen i distriktene. Når det kun blir økonomi og kortsiktige handlinger som får rå, da blir politiske løfter og vedtak bare tomme ord!

Nina Stene, Skolenes landsforbund

Asgeir Stanghelle, Norsk Lektorlag

Runar Kofoed, Utdanningsforbundet