Utvikling er avhengig av samarbeid og vilje til å stole på hverandre og gjøre hverandre god. Man samler erfaring og kompetanse som alle drar nytte av. Optimistiske og kompetente regioner med vilje og evne til nytenkning trekker til seg ressursterke og kreative medarbeidere som sikrer verdiskapende samfunnsutvikling!

Samarbeid gir nettverk og økt troverdighet ovenfor investorer og offentlige myndigheter. Det åpner for at forskningsoppgaver, statelige oppdrag og verdiskapende aktiviteter tilføres regionene.

foto
– Målet er ikke å bli en bakgård i Tromsø, men hovedstaten i Nord-Troms, skriver Bjørn S. Odden. Foto: Tom Skoglund

Dette er bakgrunnen for at Alta vurderer å bli i Troms fylke! Målet er ikke å bli en bakgård i Tromsø, men hovedstaten i Nord-Troms!

Med tunnel gjennom Kvænangsfjellet og gode vinteråpne veier vil Alta bli et naturlig handels- og servisesenter som gir Nord Troms tilgang på servise – tjenester, forretninger og faglig gode helsetjenester uavhengig av værforholdene. Altas dyktige entreprenører, med sin kompetanse og maskinpark og erfaring gir mulighet for samarbeid og utvikling. Høyskolen i Finnmark og Altasamfunnets godt utbygde skoletilbud med stabil lærertilgang vil gi ungdommen i Nord Troms solide og gode skoletilbud.

Med Harstad som utviklingssenter i sør og Alta i nord, og Tromsø som et koordinerende regionssenter med universitet og universitets sykehus blir vi en naturlig del av en framtidsrettet region. Vårt håp er at resten av Finnmark klarer å se fordelene og mulighetene og blir med på utviklingen av en livskraftig og verdiskapende region. Altas befolkning er glad i Finnmarks fantastiske natur og den eksotiske tre kulturelle befolkningen som lever i Finnmark. Det er rom for kulturelle forskjeller i landet vårt dersom alle viser respekt for kulturforskjellene og alle grupper blir likestilt med samme muligheter og rettigheter!

Etnisk forskjellsbehandling og krav om særrettigheter var en tragedie for utviklingen i tidligere Finnmark og en reversering av fylkessammenslåingen vil medføre store kostnader. I tillegg vil Finnmark blir liggende som en «utenfor region» uten evne til samarbeid og nytenkning.

Politikerne i Finnmark har gjennom årtier utviklet en halv - kommunistisk holdning, der befolkningen, i landets mest resurs rike fylke blir fremstillet som sosialklienter, for å skaffe offentlige midler og overføringer som posisjonens politikere kan fordele på en måte som skaffer dem velgere!

Målet for disse politikerne er ikke en bærekraftig utvikling, men tilgang til flere offentlige arbeidsplasser og økende statelige overføringer og særordninger. Politikerne har ansvaret for tilrettelegging og inspirasjon til verdiskaping og skal ikke framstå som bremseklosser for utviklingen.

Politikerne forholder seg taus når man etterlyser vyer og framtidsplaner for et tilbakeført Finnmark. Det er naturlig dersom årsaken til kravet er egen makt og lokale særbehandlinger!

Vardø ligger tett inntil et av verdens mest fiskerike hav. Etterspørselen etter havprodukter er enorm og prisene er gode, men Vardø velger å dyrke tomater? De som prøver å utnytte mineraler blir motarbeidet og forsinket i årevis, hovedsaklig av ei næring uten ambisjoner om selv å bli bærekraftig.

Vi lever i et land som er kjent for visjonær båtbygging fra vikingetiden og har en befolkning som kjenner havet og værforholdene i Finnmark, likevel klarer ikke politikerne å skaffe fartøyer og kontrakter som sikrer kystbefolkningen de tjenestene de er avhengige av. Reinlaven er nedbeitet slik at gjenveksten er sterkt redusert.

Reindriften protesterer på all annen næringsvirksomhet for å kunne opprettholde en statsdrevet næring uten bærekraft! Finnmark er i ferd med å bli avfolket selv om fylket har fantastiske muligheter og resurser.

Hva er reverseringskameratenes planene for få tilbake optimismen og bolysten i det fylket som vi alle er glade?

Bjørn S. Odden