Denne uka har Stortinget behandlet Innstilling 186 S fra kontroll- og konstitusjonskomitéen. Saken gjelder om anmodnings- og utredningsvedtak i Stortinget for 2020-2021. Pasientfokus sitter ikke i kontroll- og konstitusjonskomiteen og vil derfor komme med en betraktning.
Kirkenes sykehus er viktig for Øst-Finnmark, men sykehuset er også viktig for hele Finnmark. Når vær- og føreforhold gjør at folk i Vest-Finnmark, Lakselv, Kautokeino eller Alta, ikke kommer seg til lokalsykehuset i Hammerfest – sendes de ofte 560 kilometer østover til Kirkenes – før ferden etter hvert går 800 kilometer vestover til Tromsø. Det er et skjebnefellskap i Finnmark som Stortinget må ta innover seg. Jeg lurer på hvordan det hadde vært om folk i Oslo måtte reise til Trondheim for undersøkelser for så å sendes til Kristiansand for behandling?
Når vi her på Stortinget stemmer over en sak som har betydning for folk – så vil et flertallsvedtak fattet i Stortinget formuleres slik: «Stortinget ber regjeringen ...» Det betyr at et anmodningsvedtak gjort her i Stortingssalen skal følges opp av regjering.
Et anmodningsvedtak fattet av Stortinget er en vedtaksform som har utviklet seg gradvis gjennom Stortingets praksis.
Det er viktig å være klar over at et Stortingsvedtak ikke er ikke rettslig bindende, men er politisk forpliktende for regjeringen, fordi vedtaket uttrykker stortingsflertallets vilje og forventninger, som er nedfelt i et formelt vedtak gjort i Stortingssalen. Det er derfor viktig at anmodningsvedtak løpende følges opp av regjering og forvaltning på en korrekt måte. For hvis regjeringen ikke sørger for at Stortingets vedtak følges opp - fører det til at folk mister tillit til den jobben som storting og regjering gjør.
Det er mange eksempler for at Helseforetakene – uten ny behandling her på Stortinget – har sett bort fra vedtak Stortinget har gjort. Det er ikke greit slik jeg ser det.
Saken om Kirkenes sykehus er viktig – for i mai 2020 ble følgende flertallsvedtak vedtatt:
«Stortinget ber regjeringen definere sykehuset i Kirkenes som intensivvirksomhet nivå 2».
I dag mener Flertallet i kontrollkomiteen at intensivvirksomhet nivå 2 ved Kirkenes sykehus er fulgt opp og videre at saken kan avsluttes fra stortingets side.
Gjennom anmodningsvedtaket i mai 2020 har Stortinget på en måte instruert Helse Nord og Finnmarkssykehuset til en ny aktivitet ved Kirkenes sykehus. Helse Nord og Finnmarkssykehuset har per nu ikke økonomi til dette. Ingen av oss på Stortinget kan forvente at helseforetaket skal ta penger fra andre viktige pasientbehandlinger for å oppfylle Stortingets anmodningsvedtak. Da må det følge penger med når et stortingsvedtak gjøres.
Fra et Finnmarksperspektiv anser jeg ikke at anmodningsvedtakene om styrket intensivvirksomhet nivå 2 ved kirkenes sykehus som fulgt opp. Dette er i tråd med fagmiljøet og tillitsvalgte i Kirkenes sin tilbakemelding. Jeg stiller meg derfor sammen med SV, Rødt, Frp og Venstre – og ber Stortinget om IKKE å avslutte rapporteringen av anmodningsvedtaket fra mai 2020 om å definere sykehuset i Kirkenes som intensivvirksomhet nivå 2.
De økonomiske problemene i Finnmarkssykehuset er kritisk for pasientene i Finnmark. Regjeringen burde vært instruert også økonomisk til å holde full fokus på oppfyllelse av Stortingets vedtak.
Når jeg skriver dette er det akkurat ett år siden den utenriksministeren besøkte Kirkeneskonferansen. Lite visste Anniken Huitfeldt (Ap) om at vårt naboland Russland dagen etter skulle gå til krig mot Ukraina. Både under Kirkeneskonferansen og i sin tale om sikkerhetspolitikk i nordområdene har utenriksminister sagt at Norge trenger at folk trives i Finnmark og blir boende i fylket.
Da utenriksministeren besøkt studentene ved UIT, Norges arktiske universitet i Alta for et par uker siden snakket hun om krigen i Ukraina og hvilken konsekvenser krigen har for oss i nord.
«Studenter, det er alvor og et dystert bilde over det som skjer nå – og det er ingen tegn til bedring», sa hun.
Hun sa også at «...den militære situasjonen i nord er stabil, men det er viktig å være klar over at det 100 kilometer fra den norske grensen finnes store militære installasjoner. De utgjør dog ingen trussel mot oss.»
Så fortsatte hun: «Det vi, altså regjeringen, er svært opptatt av og ser, er at vi, altså Norge, trenger og har behov for at det bor folk i Finnmark og at de trives.»
Det er i samsvar med det statsminister Støre ifølge High North News sa i sin nordområdetale i Tromsø for ett år siden: «En stadig synkende befolkning i nord, særlig i Finnmark, er en utfordring av stor sikkerhetspolitisk betydning.»
Gode folk: I dag er det ett år siden Krigen vårt naboland Russland fører i Ukraina startet. Jeg lurer faktisk på: Hva har Finnmarkingen igjen for å være portvoktere til Putins Russland? Hva har Kirkenes igjen? I dagens situasjon stiller jeg og mange med meg oss spørsmål om regjeringen har oppfylt sine forpliktelser for Kirkenes, Øst-Finnmark og Finnmark når de skaper utrygghet for sykehustjenester i et fylke som er pålagt et stort ansvar – uten at totalberedskapen i Finnmark blir ivaretatt?
Gjennom media har leger og helsepersonell ved kirkenes sykehus beskrevet godt sin følelse av utrygghet ved å miste intensivvirksomheten ved sykehuset. Stortingets anmodning om å definere sykehuset i Kirkenes som «intensivvirksomhet nivå 2» er ikke oppfylt.
I stedet for å lukke anmodningsvedtaket må regjeringen sørge for at intensivberedskapen ved Kirkenes sykehuset bevilges de nødvendige 15 millionene som er nødvendig.
Mitt innspill og utfordring til kontroll og konstitusjonskomiteen er dermed overlevert.