Dersom det skal satses på en skole som gir flest barn mulighet til å gå og sykle til skolen, er sannsynligvis Bossekop skole det beste alternativet.
I 2018 framla WSP en rapport om lokalisering av ny sentrumsskole i Alta kommune. Den påpekte blant annet at potensial for utvikling av lokalmiljø og stedsutvikling talte for plassering av ny sentrumsskole i Bossekop. Den samme rapporten konkluderte med at Komsa hadde de beste kvalitetene på uteområder og tilgang på naturkvaliteter i direkte tilknytning til skolen.
Dette var hovedårsaken til at rapporten konkluderte med å anbefale Komsa som lokalisasjon av ny sentrumsskole. Vi som har kjennskap til Bossekop skole opplever ikke at skolen har dårlig tilgang til uteområder, tvert imot! Vi har allsidig tilgang til mange ulike områder, uansett årstid.
Mangel på direkte tilknytning til naturkvaliteter oppleves ikke som en barriere eller ulempe. Elevene benytter seg ofte av naturen i Kristianbakken, samt tar sykkelturen til Hjemmelufttoppen, Altaelva på Elvestrand, Gakorivannet, Apanes- eller Hjemmeluftfjæra på sommerstid og den barnevennlige BUL skiløypa med tilrettelagte leke- og aktivitetsområder på vinterstid.
I friminuttene har man tilgang til store og attraktive arealer, men dessverre er det mangel på lekeapparater og annen tilrettelegging. Dette kan og bør det være enkelt å gjøre noe med
En ny skole i Bossekop vil være i gåavstand fra store deler av sentrum og vestsiden. Innskrivningen for skoleåret 22/23 viste at Bossekop Skole har et stort omland. At skolen i tillegg har gode faglige resultater og nærhet til turområder, fotballbane, skøytebane håndballhall og milevis med skiløyper er ingen ulempe.
For neste skoleår må flere elever med Bossekop Skole som førstevalg, innskrives på andre skoler i Alta pga. plassmangel. Tall for befolkningsutvikling og boligbygging tilsier at denne utviklingen skal fortsette.
Både FAU ved Komsa Skole og FAU ved Bossekop Skole har skrevet leserinnlegg om ny storskole i Alta. FAU ved Bossekop skole etterlyser oppdatert informasjon. Kvalitet, økonomi og befolkningsutvikling må være utslagsgivende for fremtidig skolestruktur.
FAU ved Komsa Skole viser til at de fleste med geografisk tilknytning til en skole vil ønske at denne skolen prioriteres. Det er riktig, men det skal ikke hindre foreldre og de som er berørt i å delta i debatten. FAU ved Komsa Skole mener det er gjort utredninger nok og viser til tidligere rapporter.
Det er riktig at det er utarbeidet mange analyser. Den grundigste er kanskje rapporten fra Norconsult i 2012 som har andre forslag og løsninger enn vi har sett i det siste. Rapporten fra sammensatt gruppe i 2017 er i hovedsak en kvalitativ vurdering av de ulike alternativene hvor ulike oppfatninger er vektet og har fått «poeng». Den samme metodikken er brukt i rapporten fra WSP i 2018. Rapportene har en del spesielle utslag som er vanskelig å forstå i ettertid. Bla. «skolefaglig kvalitet» i WSP-rapporten.
WSP-rapporten omhandler heller ikke forhold knyttet til reelt elevtall i de ulike opptaksområdene eller konsekvenser av elevtallsendringer. I tillegg er mange av områdene det stilles spørsmålstegn ved i ettertid utredet ifm. planlegging av ny skole i Bossekop (før forrige valg). Økonomi er en del av vurderingskriteriene, men tomteverdi og konsekvensene av skolebuss til flere er ikke tatt med i regnestykket.
Problemet med flere av disse rapportene er at de aldri har gitt entydige eller forståelige svar ut fra kriterier som totaløkonomi og befolkningsutvikling. Hvilke løsninger som gir en skolestruktur som bidrar til at flest mulig kan gå til skolen er uklart. Transportløsninger og forbedring av skolevei har vært argumenter, men nesten uansett hvor nye skoler plasseres, må de samme veiene krysses fra en eller annen side.
I tillegg er de nyeste rapportene 4 og 5 år gamle mens utviklingen har gått videre. Dersom det er et mål at flest mulig skal kunne gå og sykle til skolen, noe mange mener er viktig, så kommer Bossekop skole godt ut. Kanskje bør beslutninger for fremtiden ikke finne sine begrunnelser i 4-5 år gamle rapporter. Økt rentenivå, høyere materialkostnader og sterk befolkningsvekst gjør at økt vedlikehold og renovering kan gi mer lønnsomme løsninger enn i de tidlige analysene.
Det vil være uklokt å ta en beslutning om ny skolestruktur som ikke er basert på et oppdatert grunnlag for økonomi, befolkningsutvikling og en mest mulig sentral plassering ift. dette.
FaU Bossekop skole