Denne uka signaliserte Alta-rådmann Bjørn-Atle Hansen at han er klar til å legge vekk planene om et storslått, kombinert rådhus/kulturhus i Alta sentrum. I stedet innstiller han på å rive «rødbygget» og bygge nytt på tomta der dagens rådhus er.

Det er en klok dreining i rådhus-saken. For gjennom høstens arbeid med å snekre sammen et budsjett som balanserer, har signalene vært at vi går magre tider i møte. Store kutt har vært varslet, særlig innen kultur. Da klinger det dårlig med en rådhusinvestering på et par hundre millioner, uansett om det måtte inneholde et etterlengtet kulturhus.

Den eldste delen av rådhuset burde strengt tatt vært revet for mange år siden. Bygget er tross alt ført opp i henhold til 50-tallets om innemiljø. Vi snakker om en tid da asbest var byggematerialet for framtiden, og der hvert kontor fungerte som en kombinert arbeidsplass og røykerom. Tykke betongvegger byr på sine egne utfordringer i en digital verden. Og når takhøyden umuliggjør moderne lufteanlegg, er det lite annet å gjøre enn å rive og begynne på nytt.

Kjernen i saken er nemlig at rådhuset tross alt er arbeidsplassen til en gruppe mennesker som er til for innbyggerne i kommunen vår. Jobben med å holde maskineriet i gang i vekstmotoren er viktig, selv om enhver som har møtt motbør i byråkratiet kunne ønsket seg en smidigere behandling. Så skal det sies at det ikke kan være enkelt å skulle være positivt innstilt med en «ja-holdning» når ens egen arbeidsplass gir helseutfordringer og sykemeldinger. Vi mistenker at dette ikke settes øverst i jobbannonsene når nye stillinger lyses ut og potensielle arbeidstakere skal fristes til å søke.

Det er flere grunner til at rive-løsningen er å foretrekke, foruten pengespørsmålet. Et nytt kombinasjonsbygg i sentrum ville vært tidkrevende å få reist. Med bakgrunn i at folk allerede i dag blir syke som følge av det elendige inneklimaet, har man ikke mer enn tida og veien. Derfor har vi også mer sansen for forslaget som innebærer å flytte «på bygda» mens rødbygget rives.

Det kan og spørres om bruken av verdifulle kvadratmeter i en levende bykjerne bør brukes til kommunale kontorlokaler hvor aktiviteten «dør» etter halv fire på ukedagene.

Til sist gir en nøktern rådhusløsning rom for øvrige investeringer. Vi finner i den anledning grunn til å minne om at arbeidsplassen til hundrevis av kommunens aller viktigste «arbeidstakere», skolebarna våre og lærerne deres, fortsatt er langt under det akseptable.

Hit bør rådmannen og hans stab rette blikket i neste omgang. Og det selv om politikerne nok en gang skulle bøye av og si nei til en kostnadseffektiv storskole