Igjen melder Arctic Minerals AB om "eksepsjonelle funn" i Biedjovággi, og vil starte ny prosess fram mot gjenåpning av gruva.

Det er nå 12 år siden dette selskapet, da under navnet Arctic Gold, kjøpte opp rettighetene etter tidligere Bidjovagge Gruber. I den tida har holdninga hos befolkninga og kommunalpolitikerne i Guovdageaidnu endra seg, fra forsiktig skepsis til stadig sterkere motstand. På tross av alle selskapets framstøt for å kjøpe opp folk i kommunen, har et flertall i kommunestyret to ganger sagt nei. Etter det har kommunestyret i arealplanen tilbakeført Biedjovággi-området fra industriområde til LFNR eller natur- og reindriftsområde. Ved siste kommunevalg var det bare ett parti som ville åpne for gruvedrift. Fra reindrifta, som er de fremste brukerne av det aktuelle området, har protesten vært og er helt entydig. Likevel lar de svenske spekulantene seg ikke skremme. Med ny ledelse setter de i gang igjen og fullstendig uten respekt for folkemeningen uttaler de nå: "– Vi vil så klart ha en fin dialog, både med Kautokeino kommune, med reindriftsnæringen og alle andre interessenter som befinner seg i nærheten." Hvor tunghørte går det an å bli? Det er ingen å ha dialog med. Ei gruve kan bare bli gjennomført dersom staten overkjører kommunen og tvinger den gjennom.

Arctic Minerals har allerede brukt mange millioner og aksjonærene venter på å få pengene sine igjen. Det er ikke annet å vente, fra den kanten teller bare egen bankkonto. Verre er det at Direktoratet for mineralforvaltning, et offentlig organ underlagt Næringsdepartementet, heller ikke respekterer folkemeningen, men fortsetter å tildele Arctic Minerals stadig nye leitekonsesjoner, i et område kommunen har sagt fra at skal få være i fred.

Hva er det som er så viktige samfunnsinteresser at naturen må raseres og reindrifta skvises ut av sine eldgamle områder? Gull. Hva skal vi med det? Av verdensproduksjonen av gull går nå bare omlag 10 % til mer eller mindre nyttige formål. Resten fordeles mellom smykker og gullbarrer i bankhvelv til rein spekulasjon. Jo mer uro i verden, jo mer stiger gullprisen. Gull har fått en slik funksjon at behovet ikke kan måles. Så lenge det er etterspørsel er det behov, sier Norsk Bergindustri, som helhjerta støtter gullspekulantene. Øvrige eksisterende og planlagte gruver i Finnmark, etter kobber, jern, kvartsitt, nefelinsyenitt og skifer, kan man argumentere for at er til nyttig bruk og til dels nødvendig for "det grønne skiftet". Utvinning av gull har i dag ingen hensikt utover profitt for spekulanter, som ikke bryr seg det minste om hvilke skadevirkninger drifta fører til.

De lover hundrevis av arbeidsplasser. Det er alltid agnet som skal få fattige kommuner og fagbevegelsen til å bite på. I dette tilfellet snakker man om arbeid i en 10-års periode. Det er ikke lengre enn fra det første kommunestyrevedtaket om nei til gruva og fram til nå. Hadde man da sagt ja, hadde disse arbeidsplassene allerede vært nedlagt eller under avvikling. Det eneste vi hadde hatt igjen er ennå mer ødelagt natur og reinbeite.

Ifølge Arctic Minerals er det så fantastisk at det i noen områder er opptil 10 g gull pr. tonn stein. Altså 10 milliondeler gull og 999990 milliondeler avfall. I praksis vil det bli ennå skjevere Klarer de å utvinne 10 tonn gull, har det nå en salgsverdi av rundt 5 milliarder kroner. Det kan bli et par milliarder i lomma til de svenske spekulantene, for oss kan det bli 5 millioner tonn gråberg og avgangsmasse som vi blir sittende igjen med til evig tid.

I 12 år har Arctic Minerals trua oss med gruve. Det finnes ingen grunn til at vi skal tvinges til å leve under disse stadige truslene. Vi krever at Staten ved Næringsdepartementet og Stortinget nå gir klar melding om at vedtaka i Guovdageaidnu kommunestyre i 2012 og 2013 skal respekteres og at alle leitetillatelser i reinbeiteområde må inndras.

Naturvernforbundet i Ávjovárri

Piera Jovnna Somby, leder

Svein Lund, sekretær