Statsminister Jonas Gahr Støre sa i sin tale i Tromsø i februar noe som ga Finnmark håp i en vanskelig tid. Ordene var klare. Han sa: «Samtidig er det helt åpenbart at den sterke befolkningsnedgangen i Finnmark en utfordring for mer enn Finnmark. Det er også en utfordring for landet. Vi kan ikke ha et tomt rom på grensa til Russland og til Arktis.»

Det syntes jeg hørtes fint ut. Skal vi fylle Finnmark med folk, må vi ha på plass beredskap, ikke bare militær, men vi må ha arbeidsplasser, samferdsel må utbedres, og ikke minst må vi ha på plass en sykehusberedskap for folk som bor i Finnmark. Sør-Varanger og Øst-Finnmark er porten til Russland. Finnmark er porten til Arktis.

I tider som det vi nå opplever, er det viktig å gi folk i Finnmark trygghet i hverdagen. I denne saken må det jobbes på tvers av departementer og komiteer, og det er vi glad for at vi ser i denne innstillingen.

Sykehusene i Finnmark ligger i to byer som er utsatt i tilfelle krig. Det må vi ta på alvor.

Både Hammerfest og Kirkenes må ha sykehus, men det er noe vi må snakke om, særlig når vi snakker om beredskap. En krig kan påføre Sør-Varanger store utfordringer, og vi kan risikere at Kirkenes sykehus blir bombet i tilfelle krig. Vi kan i slike situasjoner ikke sende syke mennesker fra øvrige Øst-Finnmark til Kirkenes, og da må vi ha et alternativ som vi må planlegge for. For Vest-Finnmark må vi også tenke nytt. Melkøya, som ligger nært Nye Hammerfest sykehus, har i flere omganger blitt trukket fram som et av landets mest utsatte terrormål, bl.a. av tidligere forsvarssjef. Det er sånne alvorlige scenarioer nåværende forsvarssjef, Eirik Kristoffersen, og politiet trener på å forhindre.

Hvem har ansvaret for beredskap når Finnmarkssykehuset reduserer sengekapasiteten?

Vi har altså to sykehus i Finnmark som er utsatt i tilfelle krig. Det går ut over den sivile sykehusberedskapen i hele Finnmark. Fakta er at helseforetaket Finnmarkssykehuset i dag i praksis er konkurs, og de meldte sist uke at de må spare inn 89 mill. kr ved å redusere sengekapasiteten med 22 senger. Hvordan er det mulig i en tid hvor beredskapen i Finnmark skal styrkes? Av beredskapshensyn må Finnmarkssykehuset få tilført økonomiske midler slik at sengekapasiteten i foretaket opprettholdes på minst dagens nivå. Det må avsettes midler til geriatrisk sengepost i Alta, i tråd med Finnmark Arbeiderpartis vedtak i årsmøte, og vi må også gi Alta en fødeavdeling.

Til finansminister Vedum og til finanskomiteen: Pasientfokus ber om at dette tas med og snakkes om i revidert nasjonalbudsjett. Det kan være at Pasientfokus en gang kommer på vippen.

Det er faktisk slik at på 1970- tallet bodde det rundt 11500 mennesker i Alta, da hadde vi 20 senger. I 2000 var det rundt 16000 mennesker i Alta – og antall senger var 16. I 2022 bor det over 21 000 mennesker i Alta – men sengekapasitet på 10 senger, en halvering fra 1970 som hadde en 10 000 færre innbyggere. Det er en nedbygging av beredskapen i Finnmark som ikke er forenelig med beredskapen slik regjeringen legger føringer for i nord - i tråd med Gahr Støre sine ord - «Vi kan ikke ha et tomt rom på grensa til Russland og til Arktis.» Så hva har folk i Finnmark igjen for å være et sikkerhetspolitisk skjold for Norge?

Sist uke hadde Helse- og omsorgskomiteen møte med helseforetakene i Norge, inkludert direktøren i Helse Nord. Der tok jeg opp flere spørsmål i saken – og skal ta beredskap og sengekapasitet opp på neste møte Pasientfokus skal ha med Helse Nord.

Irene Ojala, Pasientfokus

Stortingsrepresentant