Det har den siste tiden pågått en heftig debatt om en eventuell innføring av koronapass, blant annet på utesteder og ved offentlige arrangementer.

Motstanden har vært stor fra enkelte personer og miljøer; politistat, formynderstat – betegnelsene har vært mange og sterke. Skal ikke folk få bestemme selv…?

Flere har utrolig nok trukket sammenligninger mellom jødeforfølgelser og koronatiltak, forkjempere for ordningen har blitt sammenlignet med naziledere, mens enkelte til og med har spådd det norske demokratiets sammenbrudd; dette er diktatur! «Frihetskjemperne» har stått i kø med sine absurde og virkelighetsfjerne dommedagsprofetier…

Det er forunderlig at presumptivt oppegående mennesker ikke later til å ha oppfattet hva denne saken dreier seg om. Men når vi vet at dette ofte er folk som ifølge dem selv har sin utdannelse fra «livets harde skole», kombinert med inngående selvstudier på Facebook, YouTube, TikTok og andre lignende utdanningsinstitusjoner, er det kanskje ikke så rart at man roter seg inn i de mest fantastiske konspirasjonsteorier.

I alle fall er de tydeligvis fast overbevist om at dette har gitt dem en innsikt som langt overgår forskere og helsemyndigheter – det er bare alle vi andre naive og uvitende tullinger som ikke har skjønt det…

Derfor: Det er vel nå til det kjedsommelige bevist – i alle fall for de fleste av oss – at Covid-19 har ført til mere alvorlig sykdom, lidelse og død over hele verden enn vi liker å tenke på. Men fordi disse menneskene ikke vil, eller ikke er i stand til å ta innover seg den kunnskap forskningen etter hvert har skaffet oss på dette området, og ta hensyn til andres helse og sikkerhet, må de tvinges – dessverre…

Sånn sett er ikke dette forslaget om innføring av koronapass forskjellig fra andre lover og regler det er bred enighet om – det være seg straffeloven, vegtrafikkloven eller andre forordninger vi har laget for å regulere samfunnet og beskytte innbyggerne – ikke mot seg selv, men først og fremst mot andre, som med sin adferd kan påføre oss skade i en eller annen form. Et sted går også uvitenhet, likegyldighet, uaktsomhet og ren egoisme over til å være uakseptabel – og i ytterste konsekvens straffbar. Det er det bare lover og regler i et opplyst samfunn som kan slå fast.

Og et paradoks er det jo at de fleste lover og regler egentlig slår fast helt selvfølgelige rettigheter og plikter – og dermed ideelt sett burde være unødvendige. At de ikke er det, er selvsagt beklagelig. Men gi ikke ofrene – i dette tilfellet ofte eldre og mennesker i alle aldere med underliggende sykdommer og svekket immunforsvar – eller ansvarlige politikere og helsemyndigheter skylda for det. Det er i rettferdighetens navn ikke deres feil…

Magnar Leinan