Det seneste tiår har vist at det finnes andre former for deltakelse i samfunnet og i samfunnsdebatten, og at beslutningstakere og borgerne har forskjellige ønsker.

Dette er helt klart en stor utfordring for de etablerte partiene og tradisjonelle meningsbærerne. En utvikling hvor folk flest får utløp for sine meninger – utenom de etablerte partiene og redaktørstyrte media - må ses på som positivt.

Vi ser det stadig, gjennom ulike grupper sin kamp for et forsvarlig helsevesen, aksjon mot strømpriser, drivstoffpriser, likeverd, bompenger mm. Likevel er det spesielt i de store politiske partiene at det er skepsis mot en slik utvikling. De mister makten til å definere politikkområdene og styringen av folkemeningen gjennom sine egne partikanaler. Det hevdes fra disse, på sviktende grunnlag, at demokratiet ikke fungerer godt nok når de ikke får det slik de er vant med.

Men sannheten er imidlertid at folks deltakelse i ytringer og demokrati aldri har vært mer påtagelig enn nå. Selvsagt hender det slik aktiv deltakelse kan føre til uheldige ytringer som sjikane og personangrep, men det har vi lovgivning som kan gripe inn mot og som kan reageres mot av andre debattanter. I det store og det hele er folkelig deltakelse av det gode, selv om partiene og beslutningstakerne ikke liker denne type organisering av opinion.

Noen mener at staten bør gripe inn for å regulere eller stramme inn denne nye formen for deltakelse i politikken, nettopp fordi de føler at de tradisjonelle partiene mister styringen av dagsorden og folkemening.

Men at etablerte politiske partier skal være en forutsetning for en fri meningsytring er en falsk tese.

Per Tore Bech Nygård