De tre neste ukene skal utmarksdomstolen behandle den såkalte Karasjok-eiendommen, en sak med sprengkraft nok til å endre både kartet og forvaltningen av Finnmark når nye felt skal kartlegges og vurderes.

Det kan sakte, men sikkert undergrave fellesrettighetene Finnmarkseiendommen (Fefo) er tuftet på, og ende med en oppdeling av utmarka på private hender eller grupperinger.

Det kan utfordre sentrale fellesverdier i langstrakte Finnmark. Frykten i eksempelvis jeger-og fiskermiljøene, er at selv allemannsretten kan få sine banesår.

Den prinsipielle runddansen rundt eierrettigheter har pågått i mange år, men skjøt fart etter striden om Alta/Kautokeino-vassdraget og senere med finnmarksloven i 2005. Det var en enorm hjemmelsoverdragelse fra Staten til Fefo som eget rettssubjekt året etter.

Finnmarkskommisjonens kartlegging og Fefos drift gikk i realiteten stille for seg lenge, med enighet i de fleste spørsmål. Nå skjerpes konfliktnivået kraftig.

Det rettslige og juridiske grunnlaget vil skape presedens for andre deler av Finnmark, for eksempel omfangsrike Kautokeino kommune. En oppdeling her vil pulverisere Fefos kollektive rolle i Finnmark.

Finnmarkskommisjonens fem medlemmer var delt i spørsmålet om eierrettigheter i Karasjok, der flertallet på tre mente rettighetene tilhørte innbyggerne i kommunen, mens de øvrige to falt ned på at Finnmarkseiendommen (Fefo) fortsatt skal forvalte land og vann for utmarka. I tillegg har reinbeitedistriktene 13 og 16 krevd eierrettigheter. Uavhengig av resultat i saken, er det forventet at saken ankes til Høyesterett. Det gjør saken spesielt brennbar.

Det er videre viktig å presisere at retten nå tar stilling til allerede eksisterende rettigheter, for eksempel etter aldertids bruk. På den måten har man valgt å kartlegge bruks- og eierrettigheter, felt for felt.

Det forhindrer naturligvis ikke at politikere og organisasjoner er opptatt av konsekvensene av eventuelle oppstykkede rettigheter, i et fylke der man stort sett har vært vant til en kollektiv hverdag. Bare fire prosent av arealene har vært i privat eie, som blant annet i Kåfjord i Alta. Vi er også vel kjent med ALIs forvaltningsrett av Altaelva, som er knesatt to ganger i Høyesterett.

Frykten er at konfliktnivået vil øke ytterligere når kommisjonen jobber seg gjennom resterende felt. Det kan bli det kaos og de motsetningene mange har advart mot. Det kan gjøre at Finnmark bremser opp i påvente av flere krav, når vi egentlig trenger styringsfart for fellesskapet.

Styret i Fefo har behandlet tilfellet Karasjok et par ganger. Etter et tiår med konstruktive møter, har vi nå sett et markant skille mellom de som er oppnevnt av fylkestinget og sametinget, med 3-3 i votering og styreleders dobbeltstemme som vippepunkt  Dermed har man fått den etniske skillelinja mange advarte sterkt mot i et privatisert Finnmark.

Bagatelliseringen fra lovgiver, det vil si stortinget, kan komme til å koste dyrt. Verden rundt oss viser gang på gang hvordan konflikter trigges når kvadratkilometer settes på spill.