«Tillitsreformen omfatter hele offentlig sektor, også fristilte virksomheter. Målet med tillitsreformen er å gi mer velferd og bedre tjenester til innbyggerne, og til rett tid. For å få dette til må vi jobbe mer med å øke tilliten innad i offentlig sektor, blant annet med å detaljstyre mindre og ved å øke handlingsrommet for de som jobber i førstelinjen» står det å lese på www.regjeringen.no.

Vi som jobber i det offentlige Norge ønsker tillitsreform velkommen. Tillitsreformen må konkretiseres i hverdagen for at den ikke skal bli en skrivebordsøvelse. Hva betyr tillitsreformen for oss i politiet i praksis?

Samfunnsoppdraget

Vi har et samfunnsoppdrag å utføre. Et samfunnsoppdrag som handler om å tjene mennesker. I våre møter med mennesker med særskilte behov, ligger oppdraget vårt. Vi skal løse utfordringer sammen. For å klare det, trenger vi gjensidig tillit. For uten gjensidig tillit klarer vi ikke å løse utfordringen. Og dermed heller ikke samfunnsoppdraget.

Vår jobb er derfor å bygge den tilliten som er nødvendig for å løse oppdraget. Tillitsreformen er ment å hjelpe oss med dette. Hjelpe oss til å forstå viktigheten av tillit mellom samfunnsborgeren som trenger hjelp og oss som skal hjelpe.

Møtene mellom politi og den som trenger hjelp, er sårbare øyeblikk. Øyeblikk som kan oppleves utrygge og usikre. Dette er også et sannhetens øyeblikk. Å skape tillit innebærer at vi stoler på hverandre i slike situasjoner. Man setter sin lit til hverandre i stedet for å mistro hverandre.

Tillitskultur

For å være godt rustet til å skape denne nødvendige tilliten i sannhetens øyeblikk, er det avgjørende at vi kommer fra en kultur preget av tillit. Opparbeidelse av tilliten starter derfor på arbeidsplassen. Der starter graden av tilliten mellom de politiansatte. Som i sin tur springer ut av tillitsbasert ledelse. Gjennomsyres vår organisasjon av tillit på alle nivå, så blir det også lettere å oppnå den tilliten vi er avhengige av å skape, i møtene med dem vi er der for. Har vi derimot en arbeidskultur som preges av utrygghet mellom de ansatte der ledelsen er fryktbasert, så settes vi ikke i stand til å løse oppdraget vårt på en god måte.

For å gjøre en god jobb, så må vi øve. Øve på å bygge tillit, øve på å møte mennesker og øve på å håndtere ulike situasjoner. Jo mer vi øver, jo mer kan vi heve kvaliteten i sannhetens øyeblikk. Har vi en jobb som hver dag preges av tillit og trygghet, så øver vi i praksis hver dag, hvert minutt, hvert sekund. Da er det også langt lettere å skape tillit og trygghet i møtene med borgerne som vi skal hjelpe. For opplæringen vår skjer i tiden frem til et sannhetens øyeblikk inntreffer. I selve øyeblikket tar vi i bruk det vi har lært. Er vi vant med å få og gi tillit, så får og gir vi tillit også når den du møter trenger det som mest. Det er svært vanskelig å inngi tillit hvis vi bare har trent på mistillit.

Sannhetens øyeblikk

I sannhetens øyeblikk må vi lytte til mennesker som søker din tillit og kompetanse for å løse utfordringene de har. Vi må derfor evne å sette oss inn i deres situasjon for å gjøre gode vurderinger. Vi bør spørre «Hva kan jeg gjøre for deg»? Informasjonen vi får, og håndteringen vi velger, gjøres på basis av vår kompetanse og vårt skjønn.

God håndtering og godt skjønn fordrer at du kan lover og regler. Men det fordrer også at du kan møte mennesker. Med tillit. Å gjemme seg bak regler skaper ikke tillit.

Tillitsreformen innebærer derfor at vi bør stille oss spørsmålet:

  • Trener jeg på tillit i mitt daglige arbeid?

  • Er svaret nei, så er tiden inne for å gjøre noe med det.

  • Er svaret ja, så er du en ansatt som kan hjelpe mennesker vi skal ivareta.

  • I sannhetens øyeblikk.

Lederutvikler Trude Fjærli Giskås,

og avsnittsleder Alf Christian Aarseth Grøtteland,

Møre og Romsdal Politidistrikt

Trude Fjærli Giskås, Møre og Romsdal politidistrikt Foto: Politiet