Samarbeidet i Arktisk råd er eksepsjonelt i internasjonal sammenheng. I en tid hvor manglende samarbeid og tillit mellom land truer freden omkring Ukraina og andre steder, vil en tildeling av Nobels fredspris til Arktisk råd understreke hva verden trenger mer av.

De står i sterk konfrontasjon i Øst-Europa, Midtøsten og tidvis Asia. I Arktis samarbeider de. De blokkerer hverandre i Sikkerhetsrådet. I Arktis løser stormakter og mindre land problemer sammen.

Arktis er et område med stort konfliktpotensial. Her ligger store deler av verdens energiressurser. Arktis gir oss sjømat som forsyner store deler av verden, mineraler som er strategisk viktig for utviklingen av ny industri, og kystled for verdens varehandel. Her er også livskraftige, høyst moderne samfunn, og høyst tradisjonelle samfunn.

I Arktis er USA og Russland kyststater som kan se over til hverandres kontinent på klare dager. I militære planverk står sjømakt i Arktis og Nord-Atlanteren sentralt.

Likevel er Arktis et av verdens mest stabile og fredfulle områder. Alle de åtte arktiske statene samarbeider tett i Arktisk råd, fem av landene er kyststater til Polhavet. I senere tid har Kina fått observatørstatus. Læringskurven har vært bratt for kineserne og andre observatører.

Ingen bestrider eller bryter folkeretten. Havretten er det bærende prinsipp. Kontinentalsokkelkrav og økonomiske soner avgjøres i FN og respekteres. Det snakkes om «Arctic exceptionalism». Med god grunn, siden det mellomstatlige samarbeidet er eksepsjonelt godt utviklet mellom land av vidt ulike sikkerhetspolitiske regimer, ulikt noe vi ser andre steder i verden.

Urørt og sårbar natur og dyreliv skal bevares. Byer og lokalsamfunn vokse og hevde seg i verdensklasse i sine næringer og kunnskapsområder. Naturressurser skal forvaltes bærekraftig for generasjoner etter oss og for miljøet. Urfolks rettigheter og levekår tas opp og diskuteres. Effekten av klimaendringer er mer målbart og dokumentert her enn noe annet sted. Det gir ansvar for å formidle og handle.

På alle disse områdene samarbeider Arktisk råd. Under et pusterom fra korona i mai 2021, prioriterte utenriksministrene fra alle åtte medlemsland å møtes fysisk i Reykjavik, Island; Canada, Danmark med Færøyene og Grønland, Finland, Island, Norge, Russland, Sverige og USA. De vedtok blant annet en strategi for enda mer forpliktende samarbeid fremover.

Nesten 10% av Norges befolkning bor nord for Polarsirkelen. Som folkevalgte for den norske delen av Arktis føler vi et ansvar for å opplyse verden om det vellykkede internasjonale samarbeidet i Arktisk råd gjennom 25 år, som danner en trygg ramme for våre egne hjemsteder. Vi mener det er et eksempel til etterfølgelse. Vi trenger mer forpliktende internasjonalt samarbeid i den tiden vi lever i. Det demper konflikt og fremmer felles innsats for å løse grenseoverskridende utfordringer.

I dag mer enn noen gang mener vi at det vil reflektere Nobels testamente at fredsprisen for 2022 tildeles Arktisk råd.

Stortingsrepresentant Bård Ludvig Thorheim (H)

Stortingsrepresentant Willfred Nordlund (Sp)

Stortingsrepresentant Marianne Sivertsen Næss (A)

Stortingsrepresentant Øystein Mathisen (A)