Behovet for egne lokaler for Hålogaland lagmannsrett i Finnmark tvinger seg fram. Det må være framtidsrettet og hensiktsmessig  å lokalisere et slikt rettssted der hovedtyngden av folk befinner seg –  og der man kan kombinere satsingen med en tiltrengt utvidelse av Vestre Finnmark tingrett i Alta.

I mange år har tidligere sorenskriver Bjørnar Leistad kjempet en langdryg kamp for en utvidelse i Alta, i pakt med den demografiske utviklingen. Stafettpinnen er overtatt av Torbjørn Saggau Holm og det er opplagt for de fleste at det behøves en utvidelse og modernisering, parallelt med den vellykkede reformen de har gjennomgått.

Omkampen om domstolreformen faller på steingrunn når man med selvsyn kan rapportere om forbedring. Samtidig er plassmangelen prekær og behovet for egne lokaler for lagmannsretten gjør det naturlig med en samordning.

Det synes også Troms og Finnmark fylkeskommune, Sametinget, Utmarksdomstolen, Politiet, Dommerforeningen i Juristforbundet, Advokatforeningen, Statsadvokatene og Hålogaland lagmannsrett er fornuftig.

Når lagmannsretten settes i kommunestyresalen og på hoteller er tiden inne for å ta grep. Domstoladministrasjonen følger forhåpentligvis innstillingen og vedtar at Alta blir vertskap for en permanent løsning i Finnmark.

At kommunene kjemper sin kamper for lokalisering er ikke overraskende, men av og til kan det være et poeng å stikke fingeren i jorda og forholde seg til hva som vil gagne innbyggere og ansatte i et lengre perspektiv.

Folketallet må være et vektig argument, for ikke å snakke om kommunikasjoner og forutsetningen for å rekruttere kompetanse til Finnmark.

Helsekampen i Alta er kanskje det best kjente eksemplet på at den demografiske virkelighet ikke slår inn hos beslutningstakerne, selv ikke når tallene står og blinker.

For flere tiår siden burde man eksempelvis ha sett ufornuften ved å sende mennesker i skytteltrafikk mellom Alta og Vadsø for soning i fengsel. Vi burde hatt en todelt løsning i saker der avstander faktisk er et poeng, der folk skal forflytte seg.

I et storfylke ville mye havnet i Tromsø av forståelige grunner, men det handler også om allergi mot at funksjoner skal havne i Alta. For hele Finnmark krysser vi fingrene for at styret lander på en framtidsrettet løsning.