Russlands invasjon av Ukraina har endret den sikkerhetspolitiske situasjonen i verden, og for Norge. Finland og Sverige har nå besluttet å søke medlemskap i NATO, og det er tid for at Norge tenker nytt om NATOs yttergrense i nord.

Gjennom finsk og svensk medlemskap i alliansen, vil det være enda viktigere at Norge tar lederskapet og større ansvar for den nordre del av grensen mellom NATO og Russland. Et troverdig forsvar må sikres tyngre tilstedeværelse i landets nordligste fylke, for å sikre kampkraft og evne til å forsvare NATOs yttergrense i nord.

Det er bra at Finnmark Landforsvar bygges opp som et samvirke mellom hær og heimevern. Dette gjøres blant annet gjennom Porsangerbataljonen, som skal doble kapasiteten de nærmeste årene, og en styrking av HV-17. Det er også positivt at man oppgraderer styrkene ved grensa, med grensejegere som er mobile og har våpen med panserbrytende kapasitet. Førstegangstjenesten for finnmarksungdom tilpasset heimevernets behov er en suksesshistorie, og må etableres som en fast utdanningskapasitet.

Alliert trening er i hovedsak flyttet til Troms, og det vil være fornuftig å plassere mer landmakt i Finnmark på permanent basis. I tillegg haster det å sikre luftvern, artilleri og et forsvar av den lange og krevende kystlinja vår. Stortinget har vedtatt å etablere en ny manøverbataljon, som skal være fullt oppsatt i 2032. De første kapasitetene skal være klare i 2026. Plasseringen er ikke bestemt enda, men Hæren ønsker å oppsette en 4. mekanisert bataljon på Setermoen leir i Midt-Troms.

Hvis regjeringen og forsvarssjefen mener noe med et troverdig forsvar av Norge i Finnmark, må avstandsulempen kompenseres for, og den nye manøverbataljonen etableres i Finnmark. Om kampstyrkene i Troms skal komme Finnmark til unnsetning i en potensiell fremtidig invasjon, må de kjøre 300 kilometer på en vei for å kunne forsterke Finnmark. Denne veien er en flaskehals, som ikke bare kan ødelegges med missiler av invasjonsstyrker, men som også er krevende å forsere vinter, vår og høst.

Et annet argument for å etablere en manøverbataljon til Finnmark er kapasitet til trening. Den nye bataljonen med tungt utstyr må trene. Skarpskyting er en del av dette. Faktum er at Forsvarets skytefelt i Troms er «overbooket» med dagens eksisterende virksomhet.

I Finnmark har vi Hálkavárri skytefelt i Porsanger. Her er det kapasitet allerede i dag for skarpskyting med CV 90 stormpanservogner. Skal man i tillegg ha skarpskyting med stridsvogner, må nok infrastrukturen styrkes, men mulighetene er helt andre her enn i Troms.

Forsvaret av Finnmark trenger tilstedeværende kampkraft, og det vil være smart å etablere den nye 4. bataljon med hovedsete på Porsangmoen.

Alta er også et viktig knutepunkt for forsvaret av Finnmark. Det er her resten av Brigade Nord blir satt inn ved krise og krig. Veiaksen, flyplassen og havna i Alta blir dermed viktig for å få inn både egne styrker fra andre steder i landet og alliert hjelp. De bør forsvares allerede i en innledende fase. Derfor bør en viss kapasitet av 4. bataljon forlegges i Alta.

Norge forsvares gjennom et troverdig forsvar av Finnmark. Det handler om avskrekking og tilstrekkelig kapasitet til å stoppe en mulig invasjon fra øst. Derfor mener vi det er riktig å etablere den nye manøverbataljonen/4. bataljon i Finnmark, som en del av Finnmark Landforsvar.

Aina Borch, ordfører Porsanger

Runar Sjåstad, stortingsrepresentant

Arbeiderpartiet

foto
Aina Borch og Runar Sjåstad. Foto: Finnmark Ap