Har man opplevd naturkreftene i nådeløs lek med veinett og bruer, kjører man for all ettertid med en viss ydmykhet.

Å møte krateret etter Herranes bru i Langfjorden for drøyt 20 år siden var sjokkerende. En mishandlet Garrajohka bru på Riksvei 93 i 2010 var i ferd med å knekke som en fyrstikk.

Det er og blir en påminnelse om at infrastrukturen må være tilpasset naturens muskelbruk.

To vårflommer var nok til å gi både nybrua og gammelbrua banesår i Badderen. Det betyr at trafikanter av ulike kategorier må innstille seg på nye strafferunder i de finske skoger for å komme seg fra A til B.

Det er omveier som oppstår på fjelloverganger gjennom en lang vinter, men også i sommerhalvåret på grunn av ras og bruer, som ikke står imot vannmassene. Det er naturligvis en helt uakseptabel geografisk straff i form av en tidskrevende sløyfe for de som trafikkerer E6.

Bedre er det ikke på E45 der Kløfta har kalvet gigantiske isklumper og steinblokker gjennom hele våren. Det er bare flaks som hindrer fatale ulykker – og ikke så rent sjelden blir det enorme omkjøringer på grunn av at det tetter seg til i Kløfta. Av blant annet trailere og vogntog med fisk som skal til det europeiske markedet.

Det er samfunnsøkonomisk sløseri å ha permanente hindringer og flaskehalser på de viktigste ferdselsårene – og vi har en mistanke om at klima og værguder vil stelle i stand enda mer ugagn i tiden som kommer. Det må vi faktisk forholde oss til når veier skal bygges.

I den grad noen lurer på hvorfor man er opptatt av gode veier, tunneler, bruer, havner og farleder i nord, handler det blant annet om enorm verdiskapning der ute i periferien.

Vi har sannsynligvis et stort pedagogisk problem med å nå fram til både opinion og politikere med budskapet, selv om E6 her til lands deles i to. Vi er tross alt vant til det og nettopp det kan være en sovepute.

Som en kuriositet kan vi nevne at soldatene i Alta bataljon heller ikke fikk krigserstatning på grunn av at de var vant til uvær og kummerlige forhold.

Bare 11 år etter at brua over Garrajohka ble byttet ut, gravde den samme elva seg gjennom skog og kratt på nytt i fjor vår. Dyktige lokale entreprenører forhindret en ny runde med midlertidig bru.

Det viser oss at det er en kontinuerlig kamp for å prioritere vedlikehold og bygging av nye og solide løsninger.

I siste valgkamp forsøkte vi oss på en serie om prioriteringene i Nasjonal transportplan, der Finnmark påviselig kom svært dårlig ut. Vi gjentar gjerne: Politikerne må ta denne kampen på alvor, hele året. År etter år.