Arbeiderpartiets hamskifte i regionalpolitikken er i et historisk perspektiv ikke mulig å forstå.

Stortinget behandlet i juni 2005 stortingsmelding 25 (2004/2005) om regionalpolitikken.

Ved behandlingen i Stortinget var en svært sentral arbeiderpartipolitiker, Karl Eirik Schjøtt Pedersen saksordfører. Hans hovedinnlegg i Stortinget i juni 2005 la grunnlaget for Arbeiderpartiets politikk som regjeringsparti de etterfølgende år.

Følgende er utdrag fra hans innlegg i Stortinget:

«Distriktskommisjonen mener at det er nødvendig å desentralisere makt og myndighet, særlig innenfor områder som har stor betydning for lokal og regional utvikling, og som er egnet til å tilpasses til lokale og regionale forutsetninger. Arbeiderpartiet mener at mange av dagens fylkeskommuner er for små til å ivareta disse oppgavene, og at vi derfor trenger større og sterkere regioner (min utheving). Inndelingen i regioner må selvsagt ta hensyn til avstander og identitet, og den må skje i en prosess der både kommuner og dagens fylkeskommuner deltar.

Jeg kan ikke se at det er behov for ytterligere evaluering av fylkeskommunene. Arbeiderpartiet, SV og Senterpartiet mener at Stortinget har tilstrekkelig grunnlag for å treffe en beslutning om at det skal være tre folkevalgte forvaltningsnivåer i Norge, at dagens fylkeskommuner skal avløses av regioner som er sterkere enn dagens fylkeskommuner, (min utheving) og at det skal desentraliseres ytterligere myndighet til det regionale nivået. Vi foreslår derfor at det bør settes i gang et arbeid med å forberede en reform av det regionale nivået i tråd med dette.»

Regjeringens vedtak om deling av Troms og Finnmark fylke viser med all tydelighet at Arbeiderpartiet har forlatt det viktigste grepet i regionalpolitikken, etablering av større og sterkere regioner for å ivareta framtidens utfordringer.

Som aktiv arbeiderpartipolitiker de siste 30 årene er det derfor ikke mulig forstå at Arbeiderpartiet i 2024 vil overlate Finnmark, med 75 000 innbyggere, til en alenegang i konkurranse mot de øvrige regionene i landet! En konkurranse vi vil tape på alle arenaer.

Finnmark er, med eller uten Alta, dømt til forgubbing og etter hvert avfolking i store deler av fylket dersom vi ikke evner å etablere en region i nord som ivaretar våre barn og barnebarns behov for utdanning, kompetanse, arbeidsplasser, infrastruktur og som tiltrekker seg nye innbyggere.

I solidaritet med befolkningen i Finnmark må derfor Arbeiderpartiet bidra til å stoppe reverseringen av Troms og Finnmark fylke, hvis ikke vil dette bli stående som et svik mot de unge som skal skape framtiden i nord.

Senterpartiets stortingsrepresentant fra Finnmark, Geir A Iversen uttalte til media etter valget:

«Arbeiderpartiet ble i regjeringsforhandlingene presset til å akseptere en oppløsing av Troms og Finnmark fylke»

Dersom dette er korrekt, er Arbeiderpartiets svik totalt.

Torfinn Reginiussen