Det er en overmoden og sliten myte at vekstsenteret Alta tar alt og er seg selv nok. Kritikerne blir svar skyldige når det bes om eksempler på hva Alta aktivt har tusket til seg av arbeidsplasser i nabolaget.

At bedrifter og offentlige virksomheter etablerer seg der folk bor er ingen hemmelighet, det er en del av en global trend, men vi kjenner ikke til at det finnes noen aktive prosesser for å stjele etableringer, rent bortsett fra at det tilrettelegges for tomter og infrastruktur når det er ønskelig eller besluttet. Det skulle bare mangle.

I virkelighetens verden er Alta en smeltedigel for hele omlandet. På begge sider av fylkesgrensen, fra kysten til innlandet. I kommunestyret sist mandag ble det etablert nok et fellesskap med Loppa kommune om viktige og avgjørende tjenester for innbyggerne.

Alta-politikerne er og har vært opptatt av at naboen i vest kan levere basale tjenester uten kommunesammenslåing, som sist mandag da Alta ble vertskommune for barnevernstjenestene i Loppa. Fra før av har det vært et samarbeid om akuttjenester.

Lista er lang – og i sommer ble det inngått et tett og fruktbart samarbeid om brannberedskap.

Alta har også dristet seg til å påta seg tjenester utenfor fylket, for eksempel barnevern i sårbare Kvænangen. I en tid med ekstrem mangel på fagfolk på ulike områder gjør storebror sitt for å avhjelpe i en krise, både for innbyggerne og kommunen. Interkommunalt samarbeid er en av modellene for at lover og regler skal kunne bli overholdt.

Innbyggerne i Loppa og Kvænangen takket nei til å bli en del av Alta. Det ble respektert umiddelbart. Det har aldri vært i kommunens interesse å sluke eller overkjøre naboen. Det er det ingen grunn til. Nasjonale reformer handler først og fremst om strukturelle utfordringer, som regionreformen, som først og fremst skal sikre nødvendig kvalitet i tjenestene.

At en storebror kunne brukt litt mer kløkt og ydmykhet i det daglige er velkjent, men et vekstsenter kan ikke skalke lukene når et attraktivt arbeidsmarked, elev- og studieplasser og bolyst fungerer som en magnet.

Oppgaven er snarere å ta på seg storfrakken og sveive i gang den motoren som gjør at vi rent faktisk skaper vekst og utvikling i regionen. Aller helst i et samspill med andre kommuner, slik vi ser det i Alta-området. Alternativet for mange å flytte ut av fylket.

Svartmalingen og demoniseringen vi ser både blant nettroll og sinte politikere, skyldes i stor grad at det samme vekstsenteret er frekke nok til å jobbe utrettelig for et fullverdig helse- og omsorgstilbud, dimensjonert for det folketallet som har eskalert gjennom mange tiår. I tillegg til kommunehelsetjenesten, har kommunen og alle gode krefter kjempet for spesialisthelsetjenester.

Det handler ikke bare om fødselstall, men også om tilflytting fra hele regionen og unge mennesker som etablerer seg i Alta. Helt frivillig. Alta har i alle disse årene løst oppgaven med å sikre og utvide tilbudet i takt med folketallsøkningen. Uten det store engasjementet i folkedypet, hadde det aldri vært noe Klinikk Alta.

Videre ønsker Alta-politikerne en kunnskapsbasert folkeavstemning om veien videre for regional forvaltning etter en reversering. I tillegg til å kartlegge hva som er Altas beste, bør faktagrunnlaget si noe om hva både skilsmisse og eventuell flytting til Troms innebærer for hele regionen.