Bakgrunn er at Norge har forpliktet seg til internasjonalt om å gjøre klimatiltak som skal redusere Norges utslipp med minst 50 prosent og opp mot 55 prosent innen 2030 sammenlignet med 1990-nivå. Det er jammen ambisiøst. Så heter det at Norge ønsker å kutte sine klimagassutslipp i samarbeid med EU slik at Norge skaper langsiktig verdiskaping og lave karbonutslipp. Men hvordan se det fra nord? Her er min tale til Stortinget – slik ordene falt 5.april 2022;
Aktivitet, nærvær og kunnskap er tre ord som også har vært omtalt som byggesteiner i nord. Aktivitet handler om økonomi, nærvær handler om menneskene som blir berørt, og kunnskap skal gi oss verktøy til å forstå konsekvensene av politiske beslutninger, eller det vi trenger som byggesteiner for å nå bærekraftsmålene også i nord.
Ofte når vi snakker om nordområdene på Fastlands-Norge, Finnmark, er temaet hvordan ressursene i nord skal brukes for å styrke bosettingen og økonomien i Finnmark, men mye av den betingede ressursen fisk, som også skulle gi oss lys i husene langs Finnmarkskysten, er blitt privatisert gjennom kvoter, noe som gjør det vanskelig for ungdommer fra Finnmark å bli sjarkfisker og dermed skape aktivitet i fjordene og langs kysten av fylket. I stedet sendes mye av fisken fra Finnmark til Kina for videreforedling og kommer tilbake på butikken i Vardø som frityrpinner – og det er dårlig praksis hvis bærekraftsmålene skal nås om åtte år.
Byggesteinene i nord handler også om beredskap for helse, og innstillingen tar opp bærekraftige byer og lokalsamfunn. En undersøkelse Den norske legeforening gjennomførte sist høst, viser at folk i nord stoler minst på helsevesenet. 27 pst. av befolkningen i Nord-Norge er misfornøyd med akuttberedskapen. Det tilsvarende tallet for Vestlandet og Østlandet er 11og 14 pst. Det er helt avgjørende for fiskernes trygghet, at man får den hjelpen man trenger når det haster. Det gjelder også når kvinner skal føde barn, for det er slik at om ikke kvinner føder barn, dør Finnmark og Distrikts-Norge ut.
Å stoppe klimaendringene er ambisiøst. Å klare det om åtte år vil kreve en formidabel innsats. Hvis vi har et mål om at folk skal bo i Finnmark av sikkerhetspolitiske hensyn, må faktisk finnmarkingene ha noe igjen. Bærekraftsmålene om havet viser at fisken må tilbake til Finnmark. Bærekraftige lokalsamfunn viser at unge kvinner må få trygghet når livets største glede skjer og fødsel nærmer seg. Sju av ti barn i Vest-Finnmark blir født av kvinner fra Alta. To tredjedeler av kvinnene er nødt til å reise til Hammerfest som ligger 140 km fra Alta, for å føde sine barn. En fødeavdeling i Alta vil sikre kvinners trygghet og styrke beredskapen i en framtid som kommer til å bli våtere, røffere og tøffere værmessig.
President – Skal klimaendringene stoppes, er det faktisk sånn at det er ingen som har det så travelt som en død fisk og fødende kvinner. Disse to sakene er viktig for Finnmark, og skal vi nå bærekraftsmålene, må vi finne gode løsninger for begge. Da må man jobbe på tvers av departementene.» Sitat slutt.
Irene Ojala,
Stortingsrepresentant for Pasientfokus