Angående dom i sak der en ungdom kjørte i ruspåvirket tilstand, to personer omkom og et barn ble skadet, publisert av Mediehuset Altaposten torsdag 09.03.2023.
Mamma til Nora reagere på straffen der en ung mann har kjørt bil etter inntak av rusmidler, kjørt i høy fart som forårsaket at hennes barn og en voksen omkom, og et barn ble skadet. Disse satt i bilen som ble truffet. Sjåføren og passasjeren i bilen som forårsaket ulykken, ble også skadet.
Min dypeste medfølelse til foreldrene som har mistet sitt barn, et barn som hadde hele sin framtid foran seg. Et traume som vil gi dype sår i lang tid framover. Det var også et barn som har mistet sin mor, sin trygghet, sin familie, som vil være nødt til å leve med et savn etter sin mor, i all framtid. Jeg kan aldri sette meg inn i deres situasjon i form av følelser, tanker og sorg. Ingen vet hva morgendagen bringer.
Jeg har lest kommentarene som er kommet i etterkant, og skjønner at dette har engasjert mange personer både i og utenfor Alta. Det er mange som har meninger om utfallet av rettsaken, også jeg. Noen er sinte og lar sinne lyse gjennom i kommentarfeltet. Det kan jeg forstå.
Selv tenker jeg at det kan være bedre å ta vare på de menneskene som ble rammet av ulykken, slik det ble gjort da helikopterulykken rammet Alta hardt for litt siden. Da stilte befolkningen opp for familiene og vennene til de omkomne, snakket med dem og var i lag med de som hadde det vanskelig. Jeg velger å tro det fortsatt er noen som bryr seg om disse.
Sårene gror ikke så fort. Det er naturlig at det er mange som fortsatt sliter på en eller annen måte etter helikopterulykken. Du kjenner kanskje til foreldrene som ble rammet, men vet ikke hvem alle vennene til de omkomne er. Helikopterpilotens familie trengte også støtte, omsorg og forståelse for sin sorg. Det var ikke deres skyld at dette skjedde.
Still deg selv spørsmålet: Når spurte jeg sist en person som har vært utsatt for en ulykke eller en traumatisk opplevelse – hvordan har du det egentlig? Du kan også spørre deg selv: Hva vil jeg at andre skal gjøre mot meg og mine, dersom vi ble utsatt for en ulykke, skyld eller ikke? Reflekter gjerne sammen med noen andre over hva dere definerer som ulykke eller traume. Det kan hende at dere har forskjellig oppfatning av hva et traume eller en ulykke er. Alle er vi forskjellige og tenker forskjellig, vi kan lett la oss rive med, uten tanke på de konsekvensene som kan oppstå av vår handling.
Jeg vokste opp med et etternavn som mange brukte som skjellsord. Det hendte at noen spyttet etter oss søsken når vi gikk til skolen. I ettertid ved noen tilfeller har vi blitt kalt for «avskummet» etter … (vår fars navn). Enkelte ganger kan jeg fortsatt kjenne angsten, de nedlatende blikkene og hatet som jeg følte var rettet mot meg, pga. mitt slektsforhold.
Skjellsord kan brenne seg fast i et sinn i lang tid, enten det kommer via et kommentarfelt eller direkte. Uansett hva du vil kommentere, er det viktig å velge ordene med omhu.
Mange ungdommer forteller at de velger å stenge kommentarfeltene for å unngå psykiske belastninger, det viser råheten som av og til kommer fram i kommentarfelter. Våre ungdommer får flere innputt gjennom medier, internett og andre ungdommer. De lærer tidlig om «likes» eller hvordan hatmeldinger kjennes på kropp og sinn. Tiden har forandret seg.
En periode av ungdomstiden, tror jeg venner er viktigere for ungdommene enn deres familie. Foreldre ønsker å lære sine barn rett og galt. Alle gjør så godt de kan. Enkelte ungdom vil teste grenser uansett formaninger fra sine foreldre. De ønsker å passe inn. Vær glad for alle de flotte ungdommene som ikke havner utpå, og vær et medmenneske til de ungdom som sliter. Du vet ikke hva årsaken er, tenk over hva foreldrene til de sistnevnte har av utfordringer. Du som kommenterer i sinne har sikkert også et ønske om å bli hørt, men la ikke hat være styrende. Loven skal gjelde for alle, inkludert deg og meg.
Som ung ønsket jeg å dra på fest. Når jeg skulle hjem, ble det gjerne via piratsjåfører. Jeg ba aldri sjåførene om å ta en alkotest før jeg satte meg inn i bilen. Jeg regner med at mange av dagens ungdom praktiserer det enda. På fest hendte det at vi smakte på hverandres drikkevarer. Ikke tenkte vi på at drinken kunne inneholde et narkotisk middel som kunne gi oss ekstra rus og gjøre oss avhengig. Vi stolte jo på våre venner. Slik tror jeg det fortsatt er blant ungdom.
Kan hende sier du at du aldri har tatt deg en kjøretur dersom du har vært påvirket av rusmidler. Det kan hende men se for deg disse alternativene:
1: Tenk deg at du ikke har sovet siden i går morgen. Du har hatt en våkenatt med et barn som er syk, men du må på arbeid. Du setter deg i bilen og kjører. Du er uoppmerksom mot bilen foran deg, og du kjører på bilen bakfra. En person i bilen blir hardt skadet.
2: Dere har vært på ferie og er på tur hjem, du ønsker å kjøre fram selv om du er trøtt. Det kommer en rein over veien, du styrer unna og havner i grøfta. Din samboer blir livstruende skadd.
Dersom du havner i en slik ulykke, nevner du da at du ikke har sovet på 24 timer, eller 18 timer? Du unnlater å nevne det, selv om du ønsker å være ærlig. Du håper at du får beholde førerkortet for det gagner deg og din familie. Denne type promille heter trøtthetspromille.
«Ifølge tall fra NAF tilsvarer 18 timer uten søvn en promille på 0,5. I løpet av 24 timer uten søvn har du ifølge NAFs tall en sinnstilstand tilsvarende én i promille. Vegtrafikkloven sier at det er forbudt å kjøre når du er trøtt og sliten, og kan utsette andre for fare. Søvnulykker har ofte alvorlige utfall, med skade eller død.» (TV2.no 22. aug 2017, UP advarer: Trøtte sjåfører risikerer streng straff)
Den unge føreren i den aktuelle saken har mistet førerkortet for bestandig, det er ikke en selvfølge at han får førerretten tilbake. Det skal mye til for at så skjer.
Hva er rusmidler?
«Rusmidler er ulike substanser som kan påvirke sanseopplevelsene, stemningsleie og utløse følelse av rus. Rus kan beskrives som en tilstand av eufori og velvære. De kjemiske stoffene vi kaller rusmidler har til felles at de påvirker hjernens belønningssystem, noe som gjør bruken tiltrekkende og utvikler et ønske om å gjenta inntak av rusmidlet.» (snl.no/rusmidler)
Eufori er et begrep som brukes for å beskrive en løftet sinnsstemning hvor personen oftest virker opprømt, lett og glad, men kan også skyldes påvirkning av rusmidler eller være ledd i en psykisk lidelse. (snl.no/eufori)
Slik jeg forstår det, skal det kun ET inntak av visse type narkotiske stoffer, før en person blir hektet på rusen. Mange søker etter det som er godt, og nyter det som gir goder følelser.
Videre står det om rusmidler: Typisk for rusen er at den utløser atferd preget av impulsivitet, kortsiktig tenkning og redusert evne til å legge vekt på negative konsekvenser i beslutningsprosesser. I tillegg til disse sentrale trekkene kan rusen ha dempende eller stimulerende eller hallusinogene effekter, som vil si at sanseopplevelsene blir endret.
Eksempler på sentralstimulerende rusmidler med svak effekt er bl.a. kaffe, kakao og snus.
«Koffein er verdens mest utbredte rusmiddel som de fleste inntar gjennom naturlig koffeinholdige planteprodukter som kaffe, te eller sjokolade, eller som tilsetningsstoff i brus og energidrikker» (rusopplysningen.no/snus)
Har du prøvd å få en ungdom til å slutte å drikke brus, energidrikker eller spise godter? Mulig synes du selv det er vanskelig? Det fikk jeg erfare da jeg valgte å kuttet ut kaffen.
Alkohol:
«Omtrent 90 % av den voksne befolkning i Norge drikker alkohol av og til. Utprøving av både alkohol og hasj blant ungdom skjer ofte i en sosial setting der man er sammen om å bryte grenser. Noen ruser seg for å få bort vonde følelser. Det kan være de har opplevd vanskelige ting, sliter på skolen eller i jobbsammenheng, eller savner venner.» (www.ungrus.no)
For pårørende er det krevende å leve med hemmeligheter knyttet til rus. Den som ruser seg, avkrefter påstander og tvilen som oppstår, ødelegger tilliten og fortroligheten i nære relasjoner. Rusmisbruk rammer alle samfunnslag. (blakars.no/norske-hemmeligheter-om-rus-og-avhengighet)
Reaksjonene våre er forskjellige, likeså vår psyke. Du vet ikke hvordan andre har det før du har gått i deres sko, er det noe som heter. Å pøse ut med kommentarer som sårer et menneske, men som er ment som trøst til et annet, er ikke alltid å vise omsorg og forståelse. Det er ikke sikker det er dette de pårørende trenger å høre. Det kan nører opp under mer sorg og fortvilelse, som til sist kan gå over til hat.
Hva er straff og hvorfor straffer vi?
Om formålet med straff skriver Stortinget (2004/2005): «Det grunnleggende formålet med straff er å hindre uønsket adferd og å styre borgernes adferd i ønsket retning.»
Videre heter det at: «Straff har et tilsiktende formål og deles ofte inn i tre hovedgrupper der den ene skal ha individualpreventiv virkning, som igjen deles inn i uskadeliggjørende, avskrekkende og forbedrende virkning. Mange av de som blir utsatt for et lovbrudd kan også ha et ønske om hevn. Formålet med straffelovgivningen er å skape åpenhet og trygghet, fri for unyansert og uønsket privat rettshåndheving i samfunn vårt.»
Straff skal altså være et motstykke til en kriminell handling og ha en preventiv hensikt. Tanken er at lovbryteren vil innse sin kriminelle handling og de negative konsekvensene straffen har, slik at nye lovbrudd unngås i framtiden.
Under soning skal kriminalomsorgen legge til rette for at den domfelte skal bidra med egen innsats for å unngå nye straffbare handlinger.
Kriminalomsorgen har et ansvar for tilrettelegging, men lovbryteren må gjøre egen innsats og ha et ønske om å lykkes. Jeg håper den unge lovbryteren rehabiliteres til et verdig og samfunnsnyttig liv etter endt soning. At han betaler erstatning til de etterlatte, slik dommen sier. Jeg ønsker han får seg et arbeid og betaler sin skatt til samfunnet.
Det vil bidra til mindre press på samfunnet dersom lovbryteren får mulighet til å gjøre opp for seg. I motsatt fall kan han bli avhengig av samfunnets hjelp i lang tid. Han skal leve med bilder av ulykken på netthinnen, det vil sitte i ryggmargen. Han kommer til å føle andres blikk på seg, høre andres kommentarer og oppleve utestengelse fra samfunnet rundt seg. Å bli inkludert eller utstøtt er avgjørende for hvordan en rehabilitering og gjeninnføring til samfunnet blir. Tør du spørre den unge sjåføren hvordan han egentlig har det, uten spydighet? Å la sjåføren få reflektere sammen med andre over egen skyld, kan ha større betydning dersom noen bryr seg med å spørre. Vi kommer lengre dersom vi tør å lytte.
Vi lærer barna viktigheten av inkludering. Dersom vårt barn blir holdt utenfor fellesskapet i barnehagen eller på skolen, da kjemper vi for at barnet vårt skal oppleve fellesskap med andre barn. Gjelder inkludering kun dersom vårt barn skal inkluderes? Hva lærer vi da vårt barn?
Vi foreldre kutter ikke kontakten med barna dersom de har gjort seg skyldig i en straffbar handling. Vi prøver å veilede, formane og gi positiv forsterkning for å unngå at handlingen skjer igjen. Vi står sammen, selv om vi ikke aksepterer handlingen og selv om barnet har passert myndighetsalderen. Det er menneskelig å ønske det beste for sine barn.
Den unge bilføreren har også familie. Tenker noen av dere på hvordan foreldrene til den unge føreren har det, eller foreldrene til den andre ungdommen som satt på? Hvordan viser du disse personene omtanke, empati og forståelse omkring deres situasjon? De har også tanker og følelser.
«I henhold til Grunnloven §49 er Stortinget «folkets» (mitt og ditt) instrument for å utøve den lovgivende makt.» https://no.wikipedia.org/wiki/Stortinget.
Dersom vi vil endre Norges Lover, la oss begynne i rett ende. La oss la være å bruke vår ytringsfrihet til å tråkke ned andre. La oss unngå å være unyansert eller ønske privat rettshåndheving i samfunn vårt.
Jeg håper at du som leser mitt innlegg kan reflektere over hvilken rolle du har i en slik sak. Du trenger ikke å akseptere en handling, men vise empati for dem som trenger det.