Det er tydelig at noen er litt usikre på hva dette med datasenter er for noe, og hvorvidt dette er bærekraftig og positivt for både Norge og lokalsamfunnet.

Det er jo forståelig. Ukjente ting skaper ofte bekymring. Jeg synes det er bra at slike spørsmål stilles. De fortjener svar.

Dog svært overrasket over at MDG (uten svar på sine spørsmål i kommunestyret) konkluderer med at de ikke ønsker dette. Jeg får anta det skyldes noe uvitenhet.

Utover at Alta Kraftlag informerte om at påvirkning av strømpriser vil kunne gi lavere nettleie, leste jeg ikke så mye motvekt til bekymringene som ble fremsatt.

For det første; et dataprosessanlegg (eller «datasenter» på folkemunne) er et anlegg der datakraft prosesseres og sender beregninger ut til et globalt nettverk av klienter som etterspør slik dataprosessering. Man benytter gjerne termer som «Block chain», «HPC» (High performance computing), mm. Dette er ulike prosesseringsmetoder for ulike oppgaver.

Jeg vil sterkt oppfordre både Kommunestyret og MDG til å oppdatere dere på dette, ved å lese vedlagt informasjon om Norske datasenter fra Kommunal- og moderniseringsdepartementet utgitt i august i år (08-2021).

(Se også ringvirkningsanalyse av gjennomførte og potensielle etableringer.)

Et datasenter benyttes altså til veldig mange forskjellige formål.

Så til datasenteret som er planlagt i Alta. Dette er ikke en midlertidig etablering av f.eks. containere som kun skal «mine» etter Bitcoin eller lignende. Datasenteret i Alta er et permanent industrianlegg med infrastruktur for dataprosessering for mange år fremover.

Fremtiden er i høyeste grad elektronisk, og datasenteret Alta legges til rette for alle typer dataprosesseringer. Det være seg tunge beregninger til industri, forskning, software, animasjon/video, blokk-kjede teknologi og også krypto valuta (som MDG spør om).

Men det er svært misvisende å si at et slikt datasenter som er planlagt i Alta kun blir etablert for generere kryptovaluta. Selve prosessorene som er planlagt benyttet i Alta er av ulike typer, der noen egner seg til én type prosessering og andre til helt andre typer prosessering.

Man er avhengig av lønnsom og kontinuerlig drift, så flere av prosessorene kan også benyttes til prosessering for kryptovaluta når det ikke er andre «oppdrag». Men slett ikke alle. En del prosessorer kan faktisk ikke engang benyttes til dette. Når det er sagt, handler ikke datasenteret i Alta om prosessortyper eller hva slags data som prosesseres til enhver tid.

En dataprosessor har en levetid på 2-4 år. Så må den skiftes ut. Det som planlegges i Alta er et datasenter med infrastruktur for all mulig dataprosessering for flere tiår fremover.

foto
Kristofer Huslid, konsulent for sveitsiske LIAN Group. Foto: Privat

Argumentene for at dette er bærekraftig i Norge er mange, noe skrivet fra Kommunal- og moderniseringsdepartementet redegjør for. Jeg ønsker egentlig ikke å gå i en debatt med MDG da jeg forholder meg upolitisk til dette, men jeg kan gi noen generelle betraktninger/fakta som kanskje både kommunestyret og MDG kan ta med seg videre.

Spørsmålene fra MDG til Kommunestyret:

1. Er et datalagringssenter i Alta en god måte å bruke våre  energiressurser?

Siden strømmen må brukes når den produseres vil det, veldig forenklet, være slik at dersom strømmen ikke brukes her i Alta– så transporteres den en annen plass og brukes der. Det er ingen energiressurser, heller ikke kraft fra Alta kraftverk som er forbeholdt et lokalmiljø eller et gitt formål. Slik det er nå, er det mye overskudd av kraft fra Alta.

2. Er datalagringssentre en type virksomhet som gir et høyt antall arbeidsplasser og sysselsetting i forhold til den energien som forbrukes?

Det kommer jo helt an på hva man sammenligner med. Det finnes kanskje studier på antall arbeidsplasser/sysselsetting i andre næringer som bruker mye energi (smelteverk, olje/gass). Om valget stod mellom konkret etablering av slik industri og et datasenter kunne det vært en aktuell vurdering. Men det konkrete planlagte datasenteret i Alta vil gi arbeidsoppgaver til bygg og anlegg, montører, ingeniører, IT-servicemannskap og administrasjon. Alle lokalt i Alta.

Det vil uansett sysselsette mye lokal arbeidskraft. Vi kjenner ikke til noen andre konkrete industrier som vil tape på dette. Det er ingenting som tyder på at det vil bli begrensninger for etablering av annen fremtidig industri som følge av dette forbruket. Det kan sikkert Alta Kraftlag si mere om.

3. Hva vil etablering av datasenter i Alta medføre for strømprisene for Alta-folk?

Strømprisene verken i Alta eller andre steder blir påvirket av et datasenter i Alta.

Et datasenter i Alta vil medføre noe lavere nettleie fra Kraftlaget, siden det blir flere kunder og større forbruk å fordele nettleiekostnaden på. I så fall positivt altså.

4. Risikerer man at strømmen fra Alta-utbyggingen blir sløst bort på at noen få skal bli rike av å «finne» kryptovaluta?

Se innledende forklaring om hva dette datasenteret er. Videre er ingen strøm øremerket til et spesielt formål. Siden all produksjon og all forbruk er koblet sammen i det samme nettet, så flyter strømmen.

Det er dog mer effektivt og bærekraftig å benytte strømmen nært der den produseres, slik som i Alta.

5. Kan man i det hele tatt sette noen krav til hva et slikt datasenter bruker energien på?

Usikker på om man mener at man skal sette krav til hvilke kunder man skal kunne ta inn og prosessere eller lagre data for i et datasenter eller om det er noe annet.

Markedet vil jo helt klart styre en del av dette, men utviklingen går i retning av stadig større behov for krevende dataprosesseringer i mange ulike industrier og områder.

6. Ved en eventuell etablering, hvilke krav vil man stille til bruk av overskuddsvarmen? Og vil utbygger betale kostnaden for å sørge for at overskuddsvarmen blir nyttiggjort?

LIAN har tilbudt å donere overskuddsvarmen til kommunen for videre utnyttelse. Videre har de tilbudt å delta i et samarbeidsprosjekt med kommunen for å se på hvordan man skal kunne utnytte overskuddsvarmen på en best mulig måte.

LIAN har et team som jobber med å utnytte overskuddsvarme fra datasentre og har skissert opp muligheter for å utnytte varmen.

Kommunen kan også på Skillemoen tilrettelegge for at annen næring (på f.eks. nabotomta) kan utnytte denne varmen direkte. Alt fra veksthus til vedtørking. Men det er selvsagt spennende å se på mulighetene til overføring til vannbåren varme. Dette er dog på forskningsstadiet foreløpig og noe som har fokus i den pågående studien.

Det er jo slik at prosessering av datakraft er blitt en absolutt nødvendighet for verdenssamfunnet. Om den ikke blir prosessert i Alta vil det skje et annet sted, f.eks. i Tyskland eller land med mindre miljøvennlige kraftverk.

Det høres mer fornuftig ut å prosessere data i Alta der det er overskudd av grønn kraft og deretter transportere resultatet på eksisterende fiberkabler. I hvert fall fremfor å bygge nye utenlandskabler for å «grønnvaske» datasentre på kontinentet.

Å bygge datasenter i Norge utnytter energien der den skapes – i Norge. Vi antar at det også er grunnen til at regjeringen med Kommunal- og moderniseringsdepartementet stiller seg så positivt til dette.

7. Hvordan kan man gå fram dersom man ikke ønsker denne etableringen velkommen og ønsker å stanse den på et formelt riktig grunnlag.

Kanskje løfte det opp til et høyere politisk nivå?

Slik kraftpolitikken i Norge nå er og med de føringer regjeringen har lagt for datasentre, samt måten lover og forskrifter regulerer slike tiltak, virker det lite sannsynlig at det finnes grunnlag for å stoppe slike tiltak på prinsipielt grunnlag lokalt.

Kristofer Huslid

Huslid Consult AS