Mange spør hvor går veien? Både i lokale meningsmålinger og flere dryge debattinnlegg i lokalmedia kan det se ut til at mange finnmarkinger og også altaværinger - med egne gamle og nye politikere i spissen - er mer opptatte av å sysle mye med innbyrdes skadelig krangling om veivalg for folk som ennå klorer seg fast på vår litt utsatte kant av landet. Pinlig nok ser vi stadig at politikerne i Alta kommunestyre ofte krangler med seg selv i stedet for å løfte viktige utviklingsmål i samlet flokk.

En erfaren og politisk kunnskapsrik eks politiker i Øst-Finnmark advarte en flittig reversdebattant fra Alta mot at han ikke måtte se seg i speilet når han ville kjøre fremover. De fleste av oss nytter nok speilet kun når vi skal i revers! En annen mer respektert innflytter argumenterte med at han greit nok har sitt hjerte i Alta, og derfor ønsker han at «Alta skal være en del av Finnmark». Enig i å ha et hjerte er viktig. Men å få det behandlet akutt og riktig ved behov, er også viktig for mange.

I et annet innlegg ble slått til lyd for stor usikkerhet dersom vårt bestående litt større fylke blir skrotet og Alta ønsker administrasjonssted i Troms, og da foran 140 nokså godt tilbakelente administratorer i mer utsatte Vadsø ; – så risikerte vi å kunne miste en god del av statlige og vedtatte støttemidler til kommuner i Nord-Troms og Finnmark.

Joda – det er riktig at her i og rundt hele kuvendingen til revers ligger mange skjulte og usikre betydningsfulle fremtidige realiteter. Derfor har flere tenkende Finnmarkinger – både øst- og vestfra - henvendt seg til både fylkestinget og vedkommende departement for å få klarlagt en høyst nødvendig lovpålagt utredet - men beklageligvis manglende begrunnelse for en ønsket revers til et nokså ustødig «gamle Finnmark». Men svar får man ikke! Nei-da, – begrunnelsen for revers fremstår derfor som en godt skjult skammelig politisk viktig og hemmelig unnfallenhet.

Hvor står så Troms og spesielt Finnmark i dag? Kanskje spesielt med en nokså trist utvikling i folketallet. I et innlegg av Vegar Einvik Heitmann innrykket i Altaposten for 4. mai 2022 får vi naken og dokumentert beskjed i 2 innlagte grafer med fakta om oppgang og nedgang i folketallet i kommunene i Troms og Finnmark i 2021 - samt en oversikt over antall fødsler i % av befolkningen i de samme kommuner i 2021.

Her ser vi med gru en felles bedrøvelig nedgang i folketallet både i Troms og Finnmark. Kanskje spesielt den betydelige nedgang i folketallet i Finnmark. Alta kommer spesielt solid ut på begge grafer. Med jevn og god utvikling som har vedvart, og bare blir forsterket. Men det bør likevel bekymre og føre til at klokker ringer og vekker spesielt politiske partier i Finnmark som helt siden krigen og brenninga stadig har ført oss inn i et fylke som lenge dessverre har måttet føle på gufset av fraflytting og stagnasjon, i stedet for håp, utvikling og trygghet for fremtiden. Gjerne i en fortsatt sterkere enhet som vi har fått prøve i et par år, mens våre politikere har satt nokså stille i båten (flere uten å sette seg inn i saken!) og mens 140 offentlig ansatte byråkrater i Vadsø har sabotert og motarbeidet vårt stortingsvedtatte og sterkere Troms og Finnmark. Det er klanderverdig, og bør bekymre enhver Finnmark med interesse for innbyggernes fremtid. Et viktig ledd i prosessen kan, ut fra Altas tidligere ikke alltid gode erfaringer, være at flest mulig av Altas befolkning stemmer for Troms – i stedet for at Alta skal tvinges til å bli underbruk av et byråkratvelde i Vadsø. Derfor stemmer jeg 10. mai med både hjerte og egen overbevisning på en Troms-løsning for Alta.

Av Svein Aasegg