Alta har tradisjonelt vært en maurtue for frivillig innsats innenfor et bredt spekter av arrangementer. Da gjør det inntrykk når ildsjeler og ansatte slår alarm på vegne av store og viktige happeninger i lokalsamfunnet.

Alta Live har tidligere synliggjort sine behov – og i dag kan vi lese om en smule krisestemning i både Altaturneringen i fotball og Offroad Finnmark. Sistnevnte arrangør er bare tre dager unna alvoret, så det er god grunn til å tenke samarbeid og mane til innsats i fellesferien.

Det er naturligvis paradoksalt at det skjer halvveis ut i frivillighetens år 2022, der utallige markeringer nettopp skal minne oss om hvor viktig denne sektoren er.

Kong Harald påpekte i nyttårstalen at frivilligheten er en gave vi gir oss selv og hverandre, men vi merker oss at pandemien kanskje har bidratt til at motorsveiva har behov for mer energi enn tidligere.

Å konkurrere med den digitale hverdagen har blitt heftig, både på grunn av spill og strømmetjenester. Da kan rekrutteringen bli krevende i årene som kommer. Hvis vi alle sitter limt til mobiltelefonen, kan det være så som så med sosialisering.

Vi har sagt det før – og gjentar det gjerne. Den massive dugnadsånden her til lands er en skjør konstruksjon, der frivillig sektor i bunn og grunn tas for gitt.  Det er en god ting med all dugnadsånden i det norske samfunn, men ser vi litt rundt oss i lokalsamfunnet, er det gjerne de samme menneskene som er trenere, ledere, vaffelsteikere og anleggsbyggere.

Initiativet til prosjektene tar de gjerne selv, med et lønnlig håp om å få spillemidler raskt, uten kostbar mellomfinansiering. I Alta har man i det minste en 15 prosents tilskuddsordning fra kommunalt hold, men i siste budsjett var det smalhans for kjente og kjære kulturbegivenheter. Det er mange om beinet.

Mer burde nok vært kanalisert inn i frivillig sektor gjennom statsbudsjettet, i stedet for å være så ensidig prisgitt Norsk Tipping. Modellen har på mange måter vært fantastisk, men mistanken er at det blir et akterutseilt sjansespill.

Mye av det forebyggende arbeidet skjer her og vi kan risikere at en hel vegg faller ut av det norske hus, for å bruke en kjent politisk metafor. Resultatet er at den profesjonaliserte delen av lag og foreninger blir stående ganske ribbet tilbake, ansatte som opplever at det blir tynt i rekkene. Selv med proaktiv rekruttering.

Kanskje vi også bør bli bedre til å løfte den sosiale delen av frivillig sektor, nemlig det faktum at det i realiteten er både hyggelig, gøy og meningsfylt å være en del av denne type sosiale nettverk, enten man er trener, trivselsvakt, arbeidsmaur eller sjef for rigging av scener og anlegg.