Kommunestyret vedtok i november 2021 å gjennomføre en folkeavstemming i Alta om kommunens fylkestilhørighet – Finnmark eller Troms.

Det ble nedsatt en tverrpolitisk arbeidsgruppe utgått fra kommunestyret med et mandat som bl.a. skulle «jobbe frem og innhente relevante fakta som bidrar til at kommunestyret og kommunens innbyggere har et faktabasert beslutningsgrunnlag i forkant av folkeavstemmingen.»

Utvalget har nå avsluttet sitt arbeid og har konkludert med at det ikke har vært i stand til å fremlegge relevante fakta som kan bidra til at innbyggerne i Alta og beslutningstakerne i kommunen vet hva konsekvensene av valget vil bety for Alta. Ut fra dette hadde det vært naturlig å avlyse folkeavstemmingen slik som kommunens rådmann har foreslått.

Men nei, folkeavstemming skal det være uansett, har flertallet av kommunens politikere bestemt. De har vedtatt at de løftene de ga for fem måneder siden om å avholde et valg basert på fakta om fordeler og ulemper ikke er så nøye lenger. Nå inviteres Altas befolkning til å si sin mening utelukkende ut fra følelser og uten å vite noe om hva valget vil innebære for Alta kommune og altaværingene.

Kan vi i det hele tatt ta slike politikere på alvor?

foto
Innleggsforfatter Pål Sørensen. Foto: Privat

Hva risikerer vi ved å bli en del av Troms etter fylkesdelingen?

  1. Nordnorgestilskuddet kan bli halvert og Alta vil årlig kunne miste 90 millioner av inntektene sine. Hvilke innsparinger skal våre politikere gjennomføre for å bøte på dette?

  2. Loven om tiltakssonen i Finnmark og Nord-Troms ble gjort gjeldende fra skatteåret 1990 og omfatter alle kommuner i Finnmark og syv navngitte kommuner i Troms. Stortingets mål med etablering av tiltakssonen var «..å utvikle et robust bosettingsmønster basert på et næringsliv som utnytter regionens fortrinn». (St.meld nr. 32 (1989-1990).

Av personrettede tiltak kan nevnes:

  • Særskilt fradrag i inntekten (kr. 20.000 for skatteåret 2022)

  • Lavere fellesskatt og trinnskatt enn resten av landet

  • Fritak for el-avgift

  • Årlig nedskriving av studielån (maksimum kr. 25.000 pr. år)

  • Ytterligere nedskriving av studielån for grunnskolelærere med kr. 20.000 pr. år

Også næringslivet nyter godt av tiltakssonen:

  • Fritak for arbeidsgiveravgift (bedrifter i Troms utenfor tiltakssonen må betale 7,9%)

  • Redusert el-avgift

  • Særskilt inntektsfradrag for skiferdrivere – i hovedsak skiferdrivere tilsluttet Alta skiferbrudd).

Det vil ikke være noen automatikk i at Alta fortsatt vil være en del av tiltakssonen etter en overgang til Troms. Alta er på mange måter en atypisk kommune sammenlignet med de øvrige kommunene i tiltakssonen.

Alta har et robust bosettingsmønster og et næringsliv som vet hvordan de skal utnytte regionens fortrinn. Det er mulig at Stortinget vil gjøre en lovendring som innebærer at Alta blir den åttende kommunen fra Troms i tiltakssonen., men har vi råd til å gamble på dette?

«Alta blir motarbeidet av fylkesadministrasjonen i Vadsø»

Dette er et argument vi stadig hører og som blir brukt som begrunnelse for at Alta bør bli en del av Troms etter reverseringen av fylkessammenslåingen. Ikke minst har Altaposten til stadighet fremmet dette synet. Avisen kunne bl.a. «avsløre» et internt arbeidsdokument fra skoleadministrasjonen i Vadsø hvor det foreslås en rekke kutt i linjer ved Alta videregående skole.

I Altaposten 3.12.2021 redegjør riktignok politisk redaktør, Jarle Mjøen, for at kuttene, etter behandling i fylkesrådet, ikke blir realisert. Til tross for dette har Mjøen i ettertid brukt det interne notatet som «bevis» for fylkesadministrasjonens motarbeidelse av Alta. Sist skjedde dette i NRKs Nordnytt-sending 21.4.

I perioden 2011-2019 gjennomførte Finnmark fylkeskommune investeringer for totalt 1.816 millioner kroner. 642 millioner eller 35% av dette ble brukt til ulike formål i Alta kommune. Dette viser klart at fylkeskommunen i perioden har sett på Alta som en særdeles viktig del av Finnmark som det skal satses i. Det er ikke noe som tilsier at dette synet vil være annerledes i nye Finnmark.

«Nye Finnmark vil bli et konkursbo»

Også en påstand som bl.a. er lansert av avisen Nordlys og adoptert av Altaposten. Ja, Finnmark hadde ved tvangssammenslåingen betydelig gjeld, men i forhold til folketallet var status ikke noe bedre i Troms, spesielt hvis du tar hensyn til det etterslepet Troms har innen samferdsel og utdanning. Jeg tror ikke det er mange altaværinger som ville reversere fylkeskommunens satsning på videregående skole i Alta, på tannklinikken eller på de ulike samferdselsprosjektene i kommunen. Men lånene skal nedbetales, og Alta skal selvsagt bidra med sitt.

Til slutt vil jeg slutte meg til ordene fra Tommy Berg i hans debattinnlegg i Altaposten 13.4.2022: «Vi vet hva vi har, men ikke hva vi får».

Pål Sørensen

Altaværing (siden 1981)